Humlehagen (Sønjueie): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Humlehagen (Sønjueie)|Humlehagen]]''' var en plass under gården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Etter navnet å dømme, har den ligget i nærheten av eiendommene [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)||Humlehagen]] og [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)||Humlehagen]]. Også denne plassen var på begynnelsen av 1800-tallet utskilt som en egen eiendom, men den ser ikke ut til å ha fått noe matrikkelløpenummer. Siden 1813 har den vært underbruk av gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]].
'''[[Humlehagen (Sønjueie)|Humlehagen]]''' var en plass under gården [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]] i [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Etter navnet å dømme, har den ligget i nærheten av eiendommene [[Humlehagen (Øvre Eiker, 180/11)|Humlehagen]] og [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]]. Også denne plassen var på begynnelsen av 1800-tallet utskilt som en egen eiendom, men den ser ikke ut til å ha fått noe matrikkelløpenummer. Siden 1813 har den vært underbruk av gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]].
<br />
<br />


===1788-ca.1800: Christopher og Halvor Olssønner?===
 
På slutten av 1700-tallet er eiendomsforholdene rundt Humlehagen nokså uklare. En del av Humlehagen ser ut til å ha vært underlagt gården [[Østre Håre 1751-1838|Øster Håre]] fram til 1812, mens den delen som tilhørte [[Vestre Håre 1751-1838|Vestre Håre]] ble utskilt i 1788, i forbindelse med at dette gårdsbruket ble delt mellom brødrene Søren og Jens Christopherssønner. Det er mulig at denne eiendommen bare omfattet det som i matrikkelen fikk navnet [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]] med matrikkelløpenummer 600). Det virker imidlertid sannsynlig at det også omfattet en plass som aldri fikk tildelt noe eget matrikkelløpenummer og som alt i 1813 ble underlagt [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]]. Det er heller ikke sikkert at det har vært hus på plassen - som brødre kan Christopher og Halvor ha delt husrom, slik at denne parten bare besto av jord og skog.
 
===1788-ca.1800: Christopher og Halvor Olssønner===
På slutten av 1700-tallet er eiendomsforholdene rundt Humlehagen nokså uklare. En del av Humlehagen ser ut til å ha vært underlagt gården [[Østre Håre 1751-1838|Øster Håre]] fram til 1812, mens den delen som tilhørte [[Vestre Håre 1751-1838|Vestre Håre]] ble utskilt i 1788, i forbindelse med at dette gårdsbruket ble delt mellom brødrene Søren og Jens Christopherssønner. Det er mulig at denne eiendommen bare omfattet det som i matrikkelen fikk navnet [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]] med matrikkelløpenummer 600. Det virker imidlertid sannsynlig at det også omfattet en plass som aldri fikk tildelt noe eget matrikkelløpenummer og som alt i 1812 ble lagt under gården [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]]. Det er heller ikke sikkert at det har vært hus på plassen - som brødre kan Christopher og Halvor ha delt husrom, slik at denne parten bare besto av jord og skog.


Bakgrunnen for denne antakelsen er at Christopher Olsen åpenbart bodde under Sønju på 1890-tallet, da han døpte tre barn (se artikkel om [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]]. Verken han eller familien er imidlertid nevnt på Eiker verken i folketellingen 1801 eller seinere. I 1801 var Anders Andersen på [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] eier av en part i Humlehagen. En teori er derfor at han en gang mot slutten av 1700-tallet overtok Christopher Olsens plass, uten at denne eiendomsoverdragelsen er blitt tinglyst.
Bakgrunnen for denne antakelsen er at Christopher Olsen åpenbart bodde under Sønju på 1890-tallet, da han døpte tre barn (se artikkel om [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]]. Verken han eller familien er imidlertid nevnt på Eiker verken i folketellingen 1801 eller seinere. I 1801 var Anders Andersen på [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] eier av en part i Humlehagen. En teori er derfor at han en gang mot slutten av 1700-tallet overtok Christopher Olsens plass, uten at denne eiendomsoverdragelsen er blitt tinglyst.


===1801-1804: Ole Andersen Sønju og Hans Olsen Haarepladsen===
 
I 1801 ble Humlehagen, med skyld ⅛ lispund, solgt fra Anders Andersen på [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] til hans yngre bror, Ole Andersen<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218030464.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 42-43</ref> Alt seinere samme år foretok imidlertid Ole et makeskifte med sin svoger, Hans Olsen Haarepladsen, slik at Ole fikk [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]], mens Hans Olsen ble eier av Humlehagen.<ref>Panteregister II-1, fol.66a: ''Haarepladsen og Homlehagen, Hans Olsens og Ole Andersens mageskifte hvorved den første overdrager den sidste Haarepladsen og den sidste han igjen Homlehagen 1/8 lpT, mellemlaug 240 rd Ifølge heraf svarer af Haarepladsen aarlig 2 riksort til gaarden Haares Ejer''</ref>  
 
===Ca.1800-1804: Ole Andersen Sønju og Hans Olsen Haarepladsen===
I 1801 ble Humlehagen, med skyld ⅛ lispund, solgt fra Anders Andersen på [[Vestre Sønju 1723-1838|Vestre Sønju]] til hans yngre bror, Ole Andersen<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218030464.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 42-43]</ref> Alt seinere samme år foretok imidlertid Ole et makeskifte med sin svoger, Hans Olsen Haarepladsen, slik at Ole fikk [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]], mens Hans Olsen ble eier av Humlehagen.<ref>Panteregister II-1, fol.66a: ''Haarepladsen og Homlehagen, Hans Olsens og Ole Andersens mageskifte hvorved den første overdrager den sidste Haarepladsen og den sidste han igjen Homlehagen 1/8 lpT, mellemlaug 240 rd Ifølge heraf svarer af Haarepladsen aarlig 2 riksort til gaarden Haares Ejer''</ref>
 
 


===1804-1812: Tore Christensen Kinnes og Ole Sørensen Biringvad===
===1804-1812: Tore Christensen Kinnes og Ole Sørensen Biringvad===
Alt i 1804 solgte Hans Olsen sin andel i Humlehagen, og mest sannsynlig flyttet han da tilbake til [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]]. Den nye eieren var Tore Christensen Kienes, som alt i 1806 solgte den videre til naboen, Ole Sørensen Biringvad. I 1808 solgte imidlertid han tilbake til Tore Christensen.
Alt i 1804 solgte Hans Olsen sin andel i Humlehagen, og mest sannsynlig flyttet han da tilbake til [[Håreplassen (Øvre Eiker, 180/26)|Håreplassen]]. Den nye eieren var Tore Christensen Kienes, som alt i 1806 solgte den videre til naboen, Ole Sørensen Biringvad. I 1808 solgte imidlertid han tilbake til Tore Christensen.


Det er uklart om plassen var bebodd i denne perioden. Mest sannsynlig har vel både Tore og Ole brukt plassen som en del av sine egne gårdsbruk. I 1812 solgte Tore Christensen eiendommen til Reier Andersen på [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]], og den har seinere fulgt denne gården.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218031143.jpg Skjøte tinglyst 28/6-1813 ( SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007a: Pantebok nr. I 7a, 1809-1816, s. 268)</ref> «Pladsen Homlehagen» ble imidlertid nevnt spesielt i skiftet etter Reier Andersen Sønju i 1843.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300088.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 74]</ref>
Det er uklart om plassen var bebodd i denne perioden. Mest sannsynlig har vel både Tore og Ole brukt plassen som en del av sine egne gårdsbruk. I 1812 solgte Tore Christensen eiendommen til Reier Andersen på [[Sønju (Øvre Eiker, 180/20)|Nord-Sønju]], og den har seinere fulgt denne gården.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218031143.jpg Skjøte tinglyst 28/6-1813 ( SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007a: Pantebok nr. I 7a, 1809-1816, s. 268)]</ref> «Pladsen Homlehagen» ble imidlertid nevnt spesielt i skiftet etter Reier Andersen Sønju i 1843.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300088.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 74]</ref>
 
 
 
===Beliggenhet===
I og med at denne plassen ikke ser ut til å ha hatt noe eget matrikkelløpenummer, er det vanskelig å fastslå sikkert hvor den har ligget. Mest sannsynlig har den ligget rett sørvest for den plassen som er innført i matrikkelen med navnet [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]] og bruksummer 29. Da vil den også gi en forklaring på navnet ''Nedre'' Humlehagen, selv om navnet ''Øvre Humlehagen'' ikke er kjent fra kildene.
 


I og med at denne plassen ikke ser ut til å ha hatt noe eget matrikkelløpenummer, er det vanskelig å fastslå sikkert hvor den har ligget. Mest sannsynlig har den ligget rett sørvest for den plassen som er innført i matrikkelen med navnet [[Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)|Nedre Humlehagen]] og bruksummer 29.


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>


==Kilder==
==Kilder==
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300080.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s.66 og s.73]
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070105300080.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s.66 og s.73]
*Digitalarkivet: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218031143.jpg Skjøte tinglyst 28/6-1813 ( SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007a: Pantebok nr. I 7a, 1809-1816, s. 268)
*Digitalarkivet: Skjøte tinglyst 28/6-1813: [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20061218031143.jpg SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007a: Pantebok nr. I 7a, 1809-1816, s. 268]
 
 


{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]
[[Kategori:Bingen (Buskerud)]]

Nåværende revisjon fra 1. mar. 2024 kl. 08:32

Humlehagen var en plass under gården Sønju i Bingen i Øvre Eiker kommune. Etter navnet å dømme, har den ligget i nærheten av eiendommene Humlehagen og Nedre Humlehagen. Også denne plassen var på begynnelsen av 1800-tallet utskilt som en egen eiendom, men den ser ikke ut til å ha fått noe matrikkelløpenummer. Siden 1813 har den vært underbruk av gården Nord-Sønju.


1788-ca.1800: Christopher og Halvor Olssønner

På slutten av 1700-tallet er eiendomsforholdene rundt Humlehagen nokså uklare. En del av Humlehagen ser ut til å ha vært underlagt gården Øster Håre fram til 1812, mens den delen som tilhørte Vestre Håre ble utskilt i 1788, i forbindelse med at dette gårdsbruket ble delt mellom brødrene Søren og Jens Christopherssønner. Det er mulig at denne eiendommen bare omfattet det som i matrikkelen fikk navnet Nedre Humlehagen med matrikkelløpenummer 600. Det virker imidlertid sannsynlig at det også omfattet en plass som aldri fikk tildelt noe eget matrikkelløpenummer og som alt i 1812 ble lagt under gården Nord-Sønju. Det er heller ikke sikkert at det har vært hus på plassen - som brødre kan Christopher og Halvor ha delt husrom, slik at denne parten bare besto av jord og skog.

Bakgrunnen for denne antakelsen er at Christopher Olsen åpenbart bodde under Sønju på 1890-tallet, da han døpte tre barn (se artikkel om Nedre Humlehagen. Verken han eller familien er imidlertid nevnt på Eiker verken i folketellingen 1801 eller seinere. I 1801 var Anders Andersen på Vestre Sønju eier av en part i Humlehagen. En teori er derfor at han en gang mot slutten av 1700-tallet overtok Christopher Olsens plass, uten at denne eiendomsoverdragelsen er blitt tinglyst.


Ca.1800-1804: Ole Andersen Sønju og Hans Olsen Haarepladsen

I 1801 ble Humlehagen, med skyld ⅛ lispund, solgt fra Anders Andersen på Vestre Sønju til hans yngre bror, Ole Andersen[1] Alt seinere samme år foretok imidlertid Ole et makeskifte med sin svoger, Hans Olsen Haarepladsen, slik at Ole fikk Håreplassen, mens Hans Olsen ble eier av Humlehagen.[2]


1804-1812: Tore Christensen Kinnes og Ole Sørensen Biringvad

Alt i 1804 solgte Hans Olsen sin andel i Humlehagen, og mest sannsynlig flyttet han da tilbake til Håreplassen. Den nye eieren var Tore Christensen Kienes, som alt i 1806 solgte den videre til naboen, Ole Sørensen Biringvad. I 1808 solgte imidlertid han tilbake til Tore Christensen.

Det er uklart om plassen var bebodd i denne perioden. Mest sannsynlig har vel både Tore og Ole brukt plassen som en del av sine egne gårdsbruk. I 1812 solgte Tore Christensen eiendommen til Reier Andersen på Nord-Sønju, og den har seinere fulgt denne gården.[3] «Pladsen Homlehagen» ble imidlertid nevnt spesielt i skiftet etter Reier Andersen Sønju i 1843.[4]


Beliggenhet

I og med at denne plassen ikke ser ut til å ha hatt noe eget matrikkelløpenummer, er det vanskelig å fastslå sikkert hvor den har ligget. Mest sannsynlig har den ligget rett sørvest for den plassen som er innført i matrikkelen med navnet Nedre Humlehagen og bruksummer 29. Da vil den også gi en forklaring på navnet Nedre Humlehagen, selv om navnet Øvre Humlehagen ikke er kjent fra kildene.


Referanser

  1. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 42-43
  2. Panteregister II-1, fol.66a: Haarepladsen og Homlehagen, Hans Olsens og Ole Andersens mageskifte hvorved den første overdrager den sidste Haarepladsen og den sidste han igjen Homlehagen 1/8 lpT, mellemlaug 240 rd Ifølge heraf svarer af Haarepladsen aarlig 2 riksort til gaarden Haares Ejer
  3. Skjøte tinglyst 28/6-1813 ( SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007a: Pantebok nr. I 7a, 1809-1816, s. 268)
  4. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 74


Kilder



Eiker Leksikons logo.jpeg Humlehagen (Sønjueie) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!