Hvedings gate: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Husmann Hvedings_hus.JPG|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).|Ukjent fotograf}}

{{thumb høyre|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Bjarne Aase-gården». Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. |Ukjent fotograf og årstall.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.|Mittet 6 Co.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.|Mittet & Co.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_Harstad_meieri 1990.jpg|Parti fra Hvedings gate 1990.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Alliance kafe.JPG|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Harstad meieri 3.jpg|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}

{{thumb høyre|Hvedings gate 50-åra.JPG|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telefrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}}

Hvedings gate strekker seg fra «Bertheus-kaia» til krysset Hvedings gate/Halvdans gate/Ravns gate og Bakkegata. Gata er kort og krysser Fjordgata, Storgata, Hans Egedes gate, Asbjørn Selsbanesgate/Rikard Kaarbøs gate og Normanns gate. Av den grunn har gata få postadresser, da de fleste husene har adresse til de kryssende gatene. For oversiktens del har vi i denne artikkelen gitt husene nummer etter plasseringen de har i Hvedings gate (som altså ikke er offisiell postadresse).

|Hvedings gate 1, Bertheusgården, var opprinnelig et pakkhus i mur som ble bygd i [[1911]] av [[Berthus J. Nilsen]] (BJN) og i nyere tid ombygd til andre formål. Huset står ved siden av et annet pakkhus som har adresse Fjordgata 9. Også det var bygd av BJN.

|Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg.

|Hvedings gate 4, Odd Fellow-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i [[1893]]. I [[1917]] solgte han huset og tomta til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til [[Alfred Evensen]] som var i ferd med å føre opp sitt bygg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i [[1952]]. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I [[1957]] var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og [[Erling Utvåg]].<br />

|Storgata 5 (Sentrumsbygg) har fasade mot Hvedings gate.

|Storgata 3's fasade mot Hvedings gate ble bygd av forretningsmannen Bjørn Johannessens Sko-i-nor etter at den gamle trebygningen til snekkermester Nils Hunstad ble revet. I første etasje hadde kolonialkjøpmann Ingv. Vistnæs forretning med inngang på hjørne mot Storgata og gullsmed A. & K. Midling mot Hvedings gate. I andre etasje bodde søstrene Bjørstad. Alle kjente Mathilde som solgte billetter både på den gamle og den nye kinoen. Mellom Hvedings gate 4 og Hunstad-gården lå en smal bygning, og her var det et lite vulkaniseringsverksted. Det var et smug mellom verkstedet og Hunstad-gården som kom ut ved bakeriet til baker Andersen i Storgata 1.

|[[Harstad postkontor|Harstad gamle posthus]] er en murbygning fra [[1921]] og er tegnet av Bergens-arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Sistnevnte var av Kaarbø-slekten i Harstad og det var han som tegnet Kaarbø-gården i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 56. Stilen på Posthuset er nøkternt klassisk med nybarokke trekk. Murankrene mellom annen og tredje etasje er en detalj som ofte forbindes med [[Jugendstil|jugendstilen]]. Øverst avsluttes bygningen av et valmet tak tekket med skiferstein. - Det var både kontorer og leiligheter i etasjene over postkontoret. Postmester Jensen og postfullm. Falch hadde leiligheter der på 1950-tallet.<br />

Etter at gården hadde utspilt sin rolle som byens posthus i [[1960-åra]] har den vært renovert innvendig og brukt til handelsskole, musikkskole, turistkontor og kunstgalleri for maleren [[Karl Erik Harr]]. Det ytre vedlikeholdet har vært godt, og man har stort sett beholdt gårdens opprinnelige fasader.

|Asbjørn Selsbanes gate 2 med front mot Hvedings gate.

|Harstad meieris bygning fra 1957 - fasade mot Hvedings gate.

|Huset i Hvedings gate 3 er revet og tomta ble brukt til parkeringsplass. I 2014 ble det støpt ned tre såkalte snublesteiner i fortauet foran tomta. Dette til minne om den jødiske familien [[Isak Shotland|Shotland]] som ble drept i en utryddelsesleir under krigen. Huset var eide av kjøpmann Ewald Eriksen og senere sønnen Gunder Eriksen. De hadde sportsforretning på Torvet.

|[[Harstad Håndverkerforening|Håndverkernes hus]] mot Hvedings gate. Byggeår: 1963.

|[[Hvedings gate 5 (Harstad)|19]]

|Hvedings gate 5 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk som kirke for [[Harstad metodistmenighet|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri frem til 1950. I tiden 1951-1955 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin en gros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av malermester O. Utstrand og deretter som hittegodslager for politiet. På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet da med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]].

|[[Grottebadet]]s fasade mot Hvedings gate.

|Hvedings gate 7 (Bakkegata 1) ble bygd til privatbolig for kjøpmann og fotograf Per Lorentzen. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her.