Hvedings gate: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Husmann Hvedings_hus.JPG|Den lille husmannsstua til den store Hveding-familien (med 12 barn) ble revet i 1917 da den sto midt i gata som fikk navnet Hvedings gate. Til Venstre snekkermester Nils Hunstads hus (Storgata 3) og til høyre John Stangnes' hus (Storgata 5).|Ukjent fotograf}}

{{thumb høyre|Parti fra Hvedings_gate_Televerket.jpg|Parti fra Hvedings gate. Helt til venstre skimtes Generalboligen som brant ned i 1941 og kontorbygningen til 6. divisjons stab til høyre for den. Huset midt i bildet gikk under navnet «Kaffebrenneriet». Den lave bygningen ble brukt av Telegrafverket. Til høyre for den ser vi «Bjarne Aase-gården». Disse husene ble senere revet og inngikk i «Telekvartalet». Til høyre på bildet: En del av muren rundt eiendommen til [[Harstad meieri]]. Som man ser er [[Hans Egedes gate (Harstad)|Hans Egedes gate]] ennå ikke opparbeidet fra Hvedings gate. |Ukjent fotograf og årstall.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_med_Generalboligen.jpg|Hvedings gate med Generalboligen til venstre.|Mittet 6 Co.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_ved Posthuset.jpg|Hvedings gate med det gamle posthuset til venstre og til høyre Musikkpaviljongen, som ble flyttet ut på fortauet i mai 1927 etter å ha stått noen meter lenger inn mot generalboligen. Dette var kommunenes løsning etter at generalen hadde klaget på at tilgangen til paviljongen gikk gjennom hans hage.|Mittet & Co.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_Harstad_meieri 1990.jpg|Parti fra Hvedings gate 1990.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Alliance kafe.JPG|Kafé Alliance var i en periode byens største og mest populære samlingssted for ungdom og «kantine» for mange. Den hadde fasade mot Hvedings gate. Her tok man med matpakken, kjøpte kaffe og møtte venner i lunsjpausene. Huset hadde adresse Storgata 4 og ble oppkjøpt av Brødr. Norwich, som eide nabogården Storgata 2. I 1972 brant hele gården. Norwich bygde deretter nytt hus på tomta.|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Harstad meieri 3.jpg|Harstad meieris bygg fra 1925 vendte mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}

{{thumb høyre|Hvedings gate 50-åra.JPG|Fra Hvedings gate i 1950-åra. Fra v.: litt av meieribygningen fra 1925, det nye Telegrafbygget fra 1949, Aase-gården fra 1909 med det enetasjes tilbygget fra 1911 der [[Nordlands Tobaksfabrik]] holdt til, Asbjørn Selsbanes gate 2 og Hvedings gate 3. (Se mer om Aase-gården i artikkelen om [[Telegrafverket i Harstad]].)|Ukjent fotograf.}}

{{thumb høyre|Hvedings_gate_2 grafitti.JPG|Hvedings gate 2 er dekorert med grafitti på fasaden mot «Hurtigrutekaia».|Gunnar Reppen|2014}}

|Hvedings gate 3 - også kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen, er revet og sto langt oppe i gata. [[Isak Shotland (1906–1943)|Isak Shotland]] med famile bodde her. Jenny Dahl hadde denne adressen i 1945.<br />

 

|Hvedings gate 4, Odd Fellow-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i [[1893]]. I [[1917]] solgte han huset og tomta til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til [[Alfred Evensen]] som var i ferd med å føre opp sitt bygg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i [[1952]]. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I [[1957]] var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og [[Erling Utvåg]].<br />

|[[Hvedings gate 5 (Harstad)|19]]

|Hvedings gate 5 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk som kirke for [[Harstad metodistmenighet|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)|H. F. Giævers]] 3.  I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin en gros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av malermester O. Utstrand og deretter som hittegodslager for politiet. På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]].