Idre og Serna: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Olve Utne flyttet siden Idre og Særna til Idre og Serna over en omdirigering: Flytter til Språkrådets anbefalte form for det historiske navnet Serna (moderne svensk "Särna").)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|29409 Idre kyrka.jpg|Idre kyrka.|[[Olve Utne]] (2014)}}
<onlyinclude>{{thumb|29409 Idre kyrka.jpg|Idre kyrka.|[[Olve Utne]] (2014)}}
'''[[Idre og Særna]]''' var to annekssogn til [[Elverum prestegjeld]]. Navnene ble skrevet ''Idre'' og ''Shernne'' i 1602, ''Jrre'' og ''Zernne'' i 1649. De ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] året etter. Siden har sognene ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved [[Grensetraktaten av 1751]], men hvor Norge som et kompromiss fikk en del av det gamle Idre sogn øst for [[Femunden]]. På norsk side grenser Idre idag til [[Engerdal kommune|Engerdal]], mens Særna grenser til i hovedsak [[Trysil kommune|Trysil]], en liten del i nord til Engerdal.</onlyinclude>
'''[[Idre og Serna]]''' var to annekssogn til [[Elverum prestegjeld]]. Navnene ble skrevet ''Idre'' og ''Shernne'' i 1602, ''Jrre'' og ''Zernne'' i 1649. De ble inntatt av svenske styrker i 1644 og ble ikke tilbakelevert i forbindelse med [[freden i Brömsebro]] året etter. Siden har sognene ligget til Sverige. Avståelsen ble først offisielt bekreftet ved [[Grensetraktaten av 1751]], men hvor Norge som et kompromiss fikk en del av det gamle Idre sogn øst for [[Femunden]]. På norsk side grenser Idre idag til [[Engerdal kommune|Engerdal]], mens Serna (svensk [[Särna]]) grenser til i hovedsak [[Trysil kommune|Trysil]], en liten del i nord til Engerdal.</onlyinclude>


<onlyinclude>Annekssognene rommet i 1602 18 [[Skattegård|skattegårder]], hvorav 16 halvgårder og to ødegårder. I 1604 hadde den ene halvgården skattefrihet.<noinclude><ref>Riksarkivet, Lensregnskap Akershus len, Hedmark og Østerdalen fogderi, Bygningsskatt påske 1602 og 1604, mikrofish 15.2 og 19.4</ref></noinclude> </onlyinclude>
<onlyinclude>Annekssognene rommet i 1602 18 [[Skattegård|skattegårder]], hvorav 16 halvgårder og to ødegårder. I 1604 hadde den ene halvgården skattefrihet.<noinclude><ref>Riksarkivet, Lensregnskap Akershus len, Hedmark og Østerdalen fogderi, Bygningsskatt påske 1602 og 1604, mikrofish 15.2 og 19.4</ref></noinclude> </onlyinclude>
Linje 11: Linje 11:
Fra svensk side var kommissærene trolig ''general-mönsterskrivare''<ref>Mönsterskrivare, svensk wikipedia[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nsterskrivare]</ref> Jürgen von Dallen og ''ammunitionsskrivare'' Jacob Matzønn. Disse to deltok sammen med Georg Reichwein da fogd [[Christen Jensen]] i [[Solør og Østerdalen|Solør og Østerdalen fogderi]] tok opp vitneprov om grenseforholdene i forkant av møtet.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>
Fra svensk side var kommissærene trolig ''general-mönsterskrivare''<ref>Mönsterskrivare, svensk wikipedia[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nsterskrivare]</ref> Jürgen von Dallen og ''ammunitionsskrivare'' Jacob Matzønn. Disse to deltok sammen med Georg Reichwein da fogd [[Christen Jensen]] i [[Solør og Østerdalen|Solør og Østerdalen fogderi]] tok opp vitneprov om grenseforholdene i forkant av møtet.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>


Vitneprov ble tatt opp i Elverum hovedsogn 26. mai 1649 og i Trysil annekssogn 29. mai. Spørsmålet til allmuen var om de to anneksene Idre og Serna hadde ligget til [[Herjedalen]] nordenfjells eller til [[Østerdalen]] sønnenfjells. I Elverum hovedsogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 60 til 100 år at verken de selv eller deres fedre noen gang hadde hørt annet enn at Idre og Særna hadde ligget til Østerdalen, og der utredet skatt og andre rettigheter til den norske krone. I Trysil annekssogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 50 til 100 år det samme. Der kunne 80 år gamle Simen [[Nordby i Trysil|Nordby]] legge til at delet mellom Særna og Herjedalen hadde gått over ''Lapsfieldet''. 30. juli 1649 tok fogden også opp vitnemål fra seks eldre menn i [[Rendalen]] som støttet de andre vitnesbyrdene.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1, 2 og 32 [http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>  
Vitneprov ble tatt opp i Elverum hovedsogn 26. mai 1649 og i Trysil annekssogn 29. mai. Spørsmålet til allmuen var om de to anneksene Idre og Serna hadde ligget til [[Herjedalen]] nordenfjells eller til [[Østerdalen]] sønnenfjells. I Elverum hovedsogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 60 til 100 år at verken de selv eller deres fedre noen gang hadde hørt annet enn at Idre og Særna hadde ligget til Østerdalen, og der utredet skatt og andre rettigheter til den norske krone. I Trysil annekssogn vitnet åtte navngitte menn i alderen 50 til 100 år det samme. Der kunne 80 år gamle Simen [[Nordby i Trysil|Nordby]] legge til at delet mellom Serna og Herjedalen hadde gått over ''Lapsfieldet''. 30. juli 1649 tok fogden også opp vitnemål fra seks eldre menn i [[Rendalen]] som støttet de andre vitnesbyrdene.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1, 2 og 32 [http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>  


Vi kjenner ikke til konkrete resultater av møtet 3. juni 1649. Reichweins journal fra tiden skal i følge Dansk biografisk leksikon være bevart og planlagt trykt, og kan muligens inneholde ytterligere informasjon. Han nevnes også i tidsskriftet Levende Historie nr 3 2009. Kanskje kan videre svar finnes i ''Domböcker'' fra Dalarna eller Kopparbergs län, som er bevart tilbake til midten av 1500-tallet? Selv om vi ikke vet nærmere beskjed om kommisjonens konkrete resultater, er følgene på lengre sikt godt kjent.   
Vi kjenner ikke til konkrete resultater av møtet 3. juni 1649. Reichweins journal fra tiden skal i følge Dansk biografisk leksikon være bevart og planlagt trykt, og kan muligens inneholde ytterligere informasjon. Han nevnes også i tidsskriftet Levende Historie nr 3 2009. Kanskje kan videre svar finnes i ''Domböcker'' fra Dalarna eller Kopparbergs län, som er bevart tilbake til midten av 1500-tallet? Selv om vi ikke vet nærmere beskjed om kommisjonens konkrete resultater, er følgene på lengre sikt godt kjent.   
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer