Inderøy Forbruksforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. jun. 2010 kl. 20:53 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Ny side: Om ''Inderøy Forbruksforening'' heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller …)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Da folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870, bestemte de at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man.

Trang fødsel

2. juli 1870 møttes gode menn hos Johannes Oxaal for å drøfte opprettelsen av ei forbruksforening i Inderøy. Dette var fjerde gang det året at man hadde saken til diskusjon, men nå ble det gjort endelig vedtak om å sammenkalle til stiftelsesmøte. Til å forberede møte valgtes Gabriel G. Oxaal som formann og Andreas A. Lyngstad og Johannes J. By som styremedlemmer, med Nikolai S. Kjelvik og Peter Ulstad som suppleanter.

Stiftelsesmøte

Onsdag 10. august 1870 var det sammenkalt til møte for å starte Inderøens Forbrugsforening hos Nikolai S. Kjelvik. 18 menn som alle betalte inn sin «Aktie» møtte, og valgte Andreas Martinus Andersen Lyngstad til bestyrer. Han ble pålagt å skaffe hus til 10 spesiedaler året. Fram til nyåret skulle han stå for bestyrelsen med en lønn tilsvarende 10 spesiedaler året. Han ble anbefalt å benytte lærer O. Braa som handelsbetjent og om det ble nødvendig kunne øvrige medlemmer bistå.

Snar i snuinga

Dagen etter; 11. august reiste lærer Braa og bestyrer Lyngstad til Trondheim med 88 spesiedaler til å kjøpe inn varer for. Imidlertid lot ikke de throndhjæmske handelsborgere seg så lett overtale til å selge til den radikale forbruksforening. Etter to døgn fant de en som solgte dem hva de behøvde, og lastet så varene om bord i ei jekt hjemmehørende i Inderøy. Vel i havn på Inderøya ble varene losset og kjørt opp til butikklokalet av de av lagsfolkene som rådde med hest og vogn. 15. august ble det løst handelsbrev og onsdag 17. august åpnet man for handel i egen butikk.

Lokal skepsis og motstand

I begynnelsen vakte forbruksforeningen en del motstand også lokalt, særlig fra handelsmann Muus på kommunesenteret Straumen. Han solgte en tid kaffe 13 øre billigere pr. kg til folk som bodde i området rundt forbruksforeningen.

Framgang

På foreningens første generalforsamling, som ble avviklet på Søndre Lyngstad den 29. oktober 1870, vedtok man å ta opp et lån på 150 Spd. der alle medlemmene stilte seg som solidariske kausjonister. På neste generalforsamling; 16. januar 1871 var medlemstallet økt til 28 som til sammen hadde innskutt 145 Spd. Omsetningen økte jamt og trutt! De første årene leide forbruksforeningen lokaler på Søndre Lyngstad. I 1877 ble det bygd eget hus på leid grunn på nabogården Nordre Lyngstad. I 1897 ble så forbruksforeningen flyttet til Kjerknesvågen, der den fortsatt er i drift.

Kilder

  • Riksarkivets nettsider: [http:://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/mai2009/samvirke.html]
  • Gynnild, Gustav: Sparbu Handelslags historie. Steinkjer 1997