Indikasjoner på udokumenterte kirker i Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. aug. 2008 kl. 17:30 av Dageb (samtale | bidrag) (Dette er basert på et privat register over dokumenterte og udokumenterte kirker. Hvis det er interesse for det, kan lignende artikler lages for alle fylker.~~~~)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Indikasjoner på udokumenterte kirker i Telemark

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid omtaler materiale som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

  • Munkekjerke i Porsgrunn: Kapell for veifarende vest for Viersdalen
  • Gudsfred i Porsgrunn: Kapell for veifarende
  • Gata i Porsgrunn: Kapell og herberge for veifarende
  • Vennstøp i Skien: Kloster omtalt
  • Haugerud i Skien: Kirke nordvest for Økteren omtalt i 1739
  • Kjerkebekk i Skien: Kirke ved Fjærekilen omtalt, stein brukt til brubygging
  • Svalebjør i Sauherad: Kirke og kirkegård omtalt i området mellom Sauherad og Heddal
  • Grandås i Notodden: Kirke omtalt, dessuten flyttesagn for Gransherad
  • Reisjå i Notodden: Kirke omtalt
  • Frøystul i Tinn: Kirke omtalt, inngår i flere flyttesagn
  • Berge i Tinn: Kirke omtalt ved Kyrkjeåkeren vest for Vemork
  • Veset i Tinn: Kirke omtalt ved Kyrkjeåkeren
  • Øverland i Tinn: Kirke ved Kyrkjeborgi
  • Långset i Tinn: Kirke ved Kyrkjevollen nord for Långset i Håkådal
  • Tessungdalen i Tinn: Kirke omtalt i Tessungdalen, ikke nærmere lokalisert
  • Dale i Tinn: Kirke omtalt på Skirfallsjordet i Austbygda
  • Skeidsmoen i Hjartdal: Kirke omtalt ved Skeidsvatnet
  • Skårset i Hjartdal: Kirke omtalt på nedre Skårset
  • Kirkejorden i Hjartdal: Kirke omtalt 2 km sør for Åsen, Kyrkjefjellet mot sør

Flere kommuner kommer

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Dn mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ette sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

  • Trollkjerka i Siljan: Fjellhule ved Nordkollen benyttet som kirke, gravplass omtalt
  • Gjærum i Skien: Kirke planlagt ved Kjerkesletta ble fullført på Mælum, Kirkåsen mot sør
  • Sundshaugen i Sauherad: Kirke planlagt ved Sundshaugen ble fullført ved Sauherad
  • Grenland i Sauherad: Kirke planlagt på Grenland ble fullført ved Sauherad
  • Trælhaugen i Hjartdal: Kirke planlagt på Trælhaugen ble fullført ved Tuddal

Flere kommuner kommer.

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selb der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

  • Herøya i Porsgrunn: Kirkehaugen angitt som navn på gnr. 56.372 i matrikkeutkast fra 1950
  • Røra i Porsgrunn: Eiendommen Kirkebukta angitt i matrikkelutkast fra 1950
  • Gonsholt i Siljan: Eiendommen Prestjord utskilt fra Gonsholt før 1665
  • Rambekk i Skien: Navnet Kirkejordet angitt innerst i Frierfjorden
  • Kyrkjeåsen i Notodden: Navn angitt 2-3 km øst for Gransherad kirke
  • Kyrkjerosdalen i Notodden: Navn angitt på dal sør for fjellet Køyvingen
  • Kyrkjevollen i Notodden: Navn angitt på gnr. 106 i Gransherad
  • Skaråsen i Tinn: Navnet Kyrkjetufti angitt mellom Berge og Fjosbekkdal
  • Rollag i Tinn: Stedsnavnet Kyrkjehovde angitt på Rollag søndre
  • Kyrkjeodden i Tinn: Navn angitt på odde i Møsvatn sør for Mårbu
  • Gausetbygden i Tinn: Navnet Kyrkjelidokke angitt i Bakkegrend, Presttjønn på åsen mot øst
  • Venås i Hjartdal: Navnet Krosshus angitt i Krossdalen

Flere kommuner kommer

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder enn kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

  • Hoff i Vinje: Kirke på Hoff i Vinje er tilføyd i Jens Nilssøns visitasbøker, ingen gård med dette navn er kjent
  • Tråe i Drangedal: Gården Tråe i Tørdal har vært prestegård, kanskje har det også vært kirke her
  • Langesund i Bamble: Skjeletter fra graver ved Smiebakken 6 datert til 1400-tallet

Kilder

  • Bertelsen, Dag: Kirker i middelalderen, Fortidsminneforeningens årbok 2002
  • Bertelsen, Dag: Kristen stedsnavn - til besvær eller som kilde til kunnskap? Heimen 1 2003
  • Bertelsen, Dag: Kirkesagn og tradisjoner - til villfarelse eller oppbyggelse? Heimen 1 2004
  • En stor mengde lokalhistorisk litteratur og stedsnavnsregistre