Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
({{Kvinner i lokalhistoria}}) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ingebjørg Håkonsdatter Linkøping.jpg|Portrett av Ingebjørg Håkonsdotter i Linköping domkirke.|Jacob Truedson Demitz}} | {{thumb|Ingebjørg Håkonsdatter Linkøping.jpg|Portrett av Ingebjørg Håkonsdotter i Linköping domkirke.|Jacob Truedson Demitz}} | ||
'''[[Ingebjørg Håkonsdotter]]''' (født 1301, død 17. juni 1361) var kongsdatter, hertuginne og kongsmor. Som eneste ektefødte barn av [[Håkon V Magnusson]] ble hun tidlig en brikke i det politiske | '''[[Ingebjørg Håkonsdotter]]''' (født 1301, død 17. juni 1361) var kongsdatter, hertuginne og kongsmor. Som eneste ektefødte barn av [[Håkon V Magnusson]] ble hun tidlig en brikke i det politiske spillet i Norden, der allianser ofte ble besegla med ekteskap. Senere i livet markerte hun seg også som en av [[middelalderen]]s sterke kvinner, som satt med store godsbesittelser som hun forsøkte å forsvare for seg sjøl og sønnene. | ||
Ingebjørg var datter av Håkon Magnusson (1270–1319) og [[Eufemia av Rügen]] (omkr. 1280–1312). [[Agnes Håkonsdotter]] var hennes halvsøster. Ingebjørg ble gift to ganger, først i 1312 med den svenske hertugen [[Erik av Södermanland]] og så i 1327 med den danske ridderen og senere hertug Knut Porse. Hennes sønn [[Magnus VII Eriksson|Magnus Eriksson]] (1316–1374) ble konge i Norge og Sverige. | Ingebjørg var datter av Håkon Magnusson (1270–1319) og [[Eufemia av Rügen]] (omkr. 1280–1312). [[Agnes Håkonsdotter]] var hennes halvsøster. Ingebjørg ble gift to ganger, først i 1312 med den svenske hertugen [[Erik av Södermanland]] og så i 1327 med den danske ridderen og senere hertug Knut Porse. Hennes sønn [[Magnus VII Eriksson|Magnus Eriksson]] (1316–1374) ble konge i Norge og Sverige. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Ingebjørg hadde ingen formell plass i riksstyret. Som kongsmor hadde hun allikevel muligheter til å gjøre sin mening kjent, og i Norge sto hun ekstra sterkt fordi hun også hadde egen arverett til tronen. Det tradisjonelle synet har vært at hun raskt tok kontroll i riksstyrene i begge land, men nyere forskning har svekka det synet. Det som gjenstår er at hun i Magnus' nav forsøkte å kontrollere riksstyret for å videreføre hertug Eriks politikk, og at hun forsøkte å vinne [[Skåne]] sammen med en del adelsmenn. | Ingebjørg hadde ingen formell plass i riksstyret. Som kongsmor hadde hun allikevel muligheter til å gjøre sin mening kjent, og i Norge sto hun ekstra sterkt fordi hun også hadde egen arverett til tronen. Det tradisjonelle synet har vært at hun raskt tok kontroll i riksstyrene i begge land, men nyere forskning har svekka det synet. Det som gjenstår er at hun i Magnus' nav forsøkte å kontrollere riksstyret for å videreføre hertug Eriks politikk, og at hun forsøkte å vinne [[Skåne]] sammen med en del adelsmenn. | ||
I 1321 ble det inngått ekteskapsavtale mellom datteren Eufemia og Albrecht av Mecklenburg, for å besegle en allianse med Heinrich av Mecklenburg med brodd mot Danmark. Etter hvert ble den danske ridderen Knut Porse en av Ingebjørgs viktigste støtttespillere, og ledende adelsmenn i Norge og Sverige så at de var i ferd med å miste kontrollen over riksstyret. De | I 1321 ble det inngått ekteskapsavtale mellom datteren Eufemia og Albrecht av Mecklenburg, for å besegle en allianse med Heinrich av Mecklenburg med brodd mot Danmark. Etter hvert ble den danske ridderen Knut Porse en av Ingebjørgs viktigste støtttespillere, og ledende adelsmenn i Norge og Sverige så at de var i ferd med å miste kontrollen over riksstyret. De sørget for å få utnevnt en riksforstander som kunne sette Ingebjørg og Knut på sidelinja. Dette skjedde i 1322 i Sverige og 1323 i Norge. Det er i stor grad aktstykkene fra denne prosessen som har farga synet på Ingebjørg i tidligere historieskriving. I senere år har mange ment at Ingebjørgs misligheter slik de beskrives i brevene er overdrevet, ettersom brevene er partsinnlegg. Trolig hadde hun i langt større grad enn det som beskrives utøvd makt i samarbeid med enkelte adelsmenn, og så har disse senere nedtona sitt eget ansvar. | ||
I Sverige mista hun all makt i løpet av perioden 1323 til 1326, og måtte til og med gi fra seg lenet hun hadde fått i [[morgengave]] med Axvall slott i Västergötland. Som erstatning fikk hun en besittelse i Västmanland, som var uten strategisk og politisk betydning. Hun mista også kontrollen over Varberg slott og Hunehals slott. | I Sverige mista hun all makt i løpet av perioden 1323 til 1326, og måtte til og med gi fra seg lenet hun hadde fått i [[morgengave]] med Axvall slott i Västergötland. Som erstatning fikk hun en besittelse i Västmanland, som var uten strategisk og politisk betydning. Hun mista også kontrollen over Varberg slott og Hunehals slott. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
{{DEFAULTSORT:Håkonsdotter, Ingebjørg}} | {{DEFAULTSORT:Håkonsdotter, Ingebjørg}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Dronninger]] | ||
[[ | [[Kategori:Adelige personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||