Ingebrigt Christian Holm: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv) |
(bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Ingebrigt Christian Holm.jpg|thumb|Ingebrigt Christian Holm (ca. 1900)]] | |||
[[Bilde:Nedre Nanset.jpg|thumb|Nedre Nanset {{byline|Morten Bakkeli}}]] | |||
'''[[Ingebrigt Christian Holm]]''' (født [[20. oktober]] [[1844]] i [[Skien]], død [[19. november]] [[1918]] i [[Oslo]]) var lege og kurbadeier. | '''[[Ingebrigt Christian Holm]]''' (født [[20. oktober]] [[1844]] i [[Skien]], død [[19. november]] [[1918]] i [[Oslo]]) var lege og kurbadeier. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
*[[1880]]: ''Laurviks bad. Kort veiledning for læger ig kurghester'' | *[[1880]]: ''Laurviks bad. Kort veiledning for læger ig kurghester'' | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Nyhus, Per: ''Larvik A-Å'', Larvik 1999, s. 348 | *Nyhus, Per: ''Larvik A-Å'', Larvik 1999, s. 348 | ||
Sideversjonen fra 2. nov. 2011 kl. 08:39
Ingebrigt Christian Holm (født 20. oktober 1844 i Skien, død 19. november 1918 i Oslo) var lege og kurbadeier.
Liv
Han etablerte Laurviks Bad. Den ble oppført over Lilleelva på det trange området mellom Storgata og Bøkkerfjellet. Her vellet institusjonens viktigste råstoffkilde opp, for øvrig den samme som Farrisfabrikken har utnyttet til mineralvannproduksjon siden 1915 (I østkanten av den vesle parken ved Farrisfabrikken står en bauta med bronserellieff av dr. Holm).
Snart ble det for trangt nede på Storgata. I 1889 flyttet drikkehallen, «vandrebanen», kaldtvannsanstalten og sosietetslokalene til eiendommen Nedre Nanset, som Holm hadde ervervet av Christian Christiansen jr.. Gytjebadet fortsatte ved Farriselva, men i 1890-årene ble det også anlagt gytjebad på Nedre Nanset. Han var badets overlege og direktør til 1902.
Holm ble etter hvert meget formuende og bygde i tur og orden sanatorier på Holmenkolen, Vettakollen og Voksenkollen samt turisthoteller i Holmenkollen og Geilo (dr. Holms hotell).
I tillegg engasjerte Holm seg i etableringen og driften av Kysthospitalet.
Dr. Holms vei og Doktorfjellet har sine navn etter ham.
Bibliografi
- 1897: Specielle bade- og kurmidler ved Larvik
- 1884: Laurviks svovlkilde og jod-svovl-bad, jernkilder og vandkuranstalt
- 1880: Laurviks bad. Kort veiledning for læger ig kurghester
Kilder
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999, s. 348