Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Byttet bilde)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Reichborn Kjennerud, Ingjald.jpg| Ingjald Reichborn-Kjennerud.|Ukjent/I. Kobro 1915: Norges læger 1800-1908. }}  
{{Thumb| Reichborn Kjennerud, Ingjald.jpg| Ingjald Reichborn-Kjennerud.|Ukjent/I. Kobro 1915: Norges læger 1800-1908.}}  
'''[[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865-1949)| Ingjald Reichborn-Kjennerud ]]''' (født 27. juni 1865 på [[Hamar]], død 7. august 1949 i Oslo) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet.
'''[[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949)| Ingjald Reichborn-Kjennerud ]]''' (født 27. juni 1865 på [[Hamar]], død 7. august 1949 i [[Oslo]]) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet.


== Familie ==
== Familie ==
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Iost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ved kgl.res. i 1903. Han var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten [[Johan Joachim Reichborn]] (1715-1783).  
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Jost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–1981)|Ingjald Reichborn-Kjennerud]] (1901-1981) og tannlege-dosent [[Odd Reichborn-Kjennerud]] (1903-1992), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten [[Johan Joachim Reichborn]] (1715-1783).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 10: Linje 10:
Reichborn-Kjennerud begynte å studere filologi i Kristiania, men gikk i 1885 over til medisinstudiet, som han fullførte i 1891.  
Reichborn-Kjennerud begynte å studere filologi i Kristiania, men gikk i 1885 over til medisinstudiet, som han fullførte i 1891.  


Gjennom hele sin medisinske karriere var  Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i [[Kristiansand]]. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Hegdehaugsveien]] 23. Mellom 1911 og 1918 virket han i [[Harstad]]. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege.
Gjennom hele sin medisinske karriere var  Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i [[Kristiania]] fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i [[Kristiansand]]. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Hegdehaugsveien]] 23.  


Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen ''Legerådene i den eldre Edda''. Som hans hovedverk regnes ''Vår gamle trolldomsmedisin'' I-V (1927–47).  
Mellom [[1911]] og [[1918]] virket Reichborn-Kjennerud ved [[Tromsø Stifts Distriktskommando]], som ble til [[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] da han tiltrådte og enda seinere [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at [[Røde Kors]] fikk sine første avdelinger i [[Troms]], i [[Tromsø]] fra mai [[1916]] og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han i [[Halden]] som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for  1936 er han oppført som lege med praksis i [[Uranienborgveien]] 11c.
 
Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen ''Legerådene i den eldre Edda''. Som hans hovedverk regnes ''Vår gamle trolldomsmedisin'' I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]] ved Universitetet i Oslo.  


Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.
Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.
Linje 21: Linje 23:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Ingjald Reichborn-Kjennerud familiegravminne Oslo.jpg| Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{Thumb| Ingjald Reichborn-Kjennerud familiegravminne Oslo.jpg| Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/1251/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1936]
*Aftenposten 8. august 1949, nekrolog.
*Aftenposten 8. august 1949, nekrolog.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038028000320 Folketellingen for Hamar 1865], oppført som ''Ingjald Kjennerud'' på adressen Jarmanngaarden.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038028000320 Folketellingen 1865 for Hamar], oppført som ''Ingjald Kjennerud'' på adressen Jarmanngaarden.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052004003246 Folketellingen 1875 for Fredrikshald]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052004003246 Folketellingen 1875 for Fredrikshald]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045022490 Folktellingen for Kristiania 1900], fødselsåret er her feilaktig oppgitt til 1856.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053257025573 Folketellingen 1885 for Kristiania]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037045022490 Folktellingen 1900 for Kristiania], fødselsåret er her feilaktig oppgitt til 1856.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392039130 Folketellingen 1910 for Kristiania]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392039130 Folketellingen 1910 for Kristiania]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0433.html Hvem er Hvem 1948]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0433.html Hvem er Hvem 1948]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f171317544f8b12087ecacc460418842?index=6#283 I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1915]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f171317544f8b12087ecacc460418842?index=6#283 I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1915]
*[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon].
{{DEFAULTSORT: Reichborn-Kjennerud, Ingjald}}
*Kristiansen, Gunnar E.: ''Hospitalskipet «Viking»'', Harstad U.Å. (2009).
*[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/folkeminnesamlere/reichborn-kjennerud/index.html NFS Reichborn-Kjennerud. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.]
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01036392039130|Ingjald Reichborn-Kjennerud}}.
 
{{DEFAULTSORT:Reichborn-Kjennerud, Ingjald}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
Linje 40: Linje 52:
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Historikere]]
{{bm}}
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:28

Ingjald Reichborn-Kjennerud.
Foto: Ukjent/I. Kobro 1915: Norges læger 1800-1908.

Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 27. juni 1865 på Hamar, død 7. august 1949 i Oslo) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet.

Familie

Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Jost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901-1981) og tannlege-dosent Odd Reichborn-Kjennerud (1903-1992), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten Johan Joachim Reichborn (1715-1783).

Liv og virke

Ingjald Reichborn-Kjennerud ble født på Hamar som eldst av 11 søsken, men vokste opp i Fredrikshald (Halden). Ved folketellingen for Fredrikshald for 1875 er han oppført på adressen Borgergade 6. Han tok examen artium i 1883 og anneneksamen i 1884.

Reichborn-Kjennerud begynte å studere filologi i Kristiania, men gikk i 1885 over til medisinstudiet, som han fullførte i 1891.

Gjennom hele sin medisinske karriere var Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i Kristiansand. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen Hegdehaugsveien 23.

Mellom 1911 og 1918 virket Reichborn-Kjennerud ved Tromsø Stifts Distriktskommando, som ble til 6. Brigade (6. Distriktskommando) da han tiltrådte og enda seinere 6. Divisjon i Harstad. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at Røde Kors fikk sine første avdelinger i Troms, i Tromsø fra mai 1916 og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført som lege med praksis i Uranienborgveien 11c.

Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen Legerådene i den eldre Edda. Som hans hovedverk regnes Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo.

Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.

Ettermæle

Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker