Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949): Forskjell mellom sideversjoner

m
(Om lege Ingjald Reichborn-Kjennerud, mest kjent som medisinalhistoriker)
 
Linje 12: Linje 12:
Gjennom hele sin medisinske karriere var  Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i Kristiansand, fra 1900 i Kristiania og 1911–18 i Harstad. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo.
Gjennom hele sin medisinske karriere var  Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i Kristiansand, fra 1900 i Kristiania og 1911–18 i Harstad. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo.


Ved siden av sin medisinske virksomhet  drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med en på avhandlingen Legerådene i den eldre Edda. Hans hovedverk er Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47).  
Ved siden av sin medisinske virksomhet  drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med en på avhandlingen ''Legerådene i den eldre Edda''. Som hans hovedverk regnes ''Vår gamle trolldomsmedisin'' I-V (1927–47).  


Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.
Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 331

redigeringer