Ingrid Bjerkås (1901–1980): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(setter inn hvor hun er gravlagt)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 5: Linje 5:
Bjerkås var datter av kjøpmann Olaf Johansen (1874–1958) og Hilda Charlotte Elise Holmsen (1874–1953). Ved [[folketellinga 1910]] bodde hun sammen med foreldrene og den to år eldre broren Rolf på adressa [[Tordenskjolds plass (Oslo)|Tordenskjolds plass]] 5 i [[Oslo]]. Plassen finnes ikke lenger, men lå der man nå finner den nedre delen av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], nær [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]].
Bjerkås var datter av kjøpmann Olaf Johansen (1874–1958) og Hilda Charlotte Elise Holmsen (1874–1953). Ved [[folketellinga 1910]] bodde hun sammen med foreldrene og den to år eldre broren Rolf på adressa [[Tordenskjolds plass (Oslo)|Tordenskjolds plass]] 5 i [[Oslo]]. Plassen finnes ikke lenger, men lå der man nå finner den nedre delen av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], nær [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]].


Hun tok i 1920 [[examen artium]], og i 1922 gifta hun seg med [[Søren Bjerkås (1895–1965)|Søren Alexius Bjerkås]] (1895–1965). Hun ble husmor, og var faktisk det helt fram til siden 1938 i teorien vært åpning for kvinnelige prester i Den norske kirke, men det var i lovvedtaket fastslått at dersom en menighet ikke ønske en kvinnelig prest burde ikke kvinner ansettes. Dette sperra i praksis muligheten for å få et presteembete. I 1956 ble så denne klausulen fjerne da Stortinget gikk gjennom lover etter å ha undertegna FNs konvensjon om kvinners politiske rettigheter.  
Hun tok i 1920 [[examen artium]], og i 1922 gifta hun seg med [[Søren Bjerkås (1895–1965)|Søren Alexius Bjerkås]] (1895–1965). Hun ble husmor, og var faktisk det helt fram til hun begynte å studere teologi i 1950-åra.


== Virke ==
== Virke ==
Linje 12: Linje 12:
Hun begynte å studere teologi ved [[Universitetet i Oslo]] i 1950-åra. Det har etter hennes død blitt kjent at hun under [[andre verdenskrig]] skrev et svært krasst brev til [[Vidkun Quisling]], ser hun blant annet sa «Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3596754.ece#.UwCT6IWvGmw - Hvordan våger De, Herr Quisling?] i ''Aftenposten'' 2010-04-08</ref>. Hun skrev også et klagebrev til [[Josef Terboven]] i 1943, noe som førte til at hun ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir|Grini]]. Psykiater og NS-medlem [[Hans Eng (psykiater)|Hans Eng]] skrev en rapport om henne, der han ha henne pseudo-diagnosen «jøssingismus psykopatica».
Hun begynte å studere teologi ved [[Universitetet i Oslo]] i 1950-åra. Det har etter hennes død blitt kjent at hun under [[andre verdenskrig]] skrev et svært krasst brev til [[Vidkun Quisling]], ser hun blant annet sa «Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3596754.ece#.UwCT6IWvGmw - Hvordan våger De, Herr Quisling?] i ''Aftenposten'' 2010-04-08</ref>. Hun skrev også et klagebrev til [[Josef Terboven]] i 1943, noe som førte til at hun ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir|Grini]]. Psykiater og NS-medlem [[Hans Eng (psykiater)|Hans Eng]] skrev en rapport om henne, der han ha henne pseudo-diagnosen «jøssingismus psykopatica».


Krigsårene hadde styrka hennes tro, og hun ble etter frigjøringa sondagsskolelærer. I 1958 avla hun teologisk embetseksamen, og i 1960 praktisk-teologisk eksamen.  
Krigsårene hadde styrka hennes tro, og hun ble etter frigjøringa sondagsskolelærer. I 1958 avla hun teologisk embetseksamen, og i 1960 praktisk-teologisk eksamen. Det hadde siden 1938 i teorien vært åpning for kvinnelige prester i Den norske kirke, men det var i lovvedtaket fastslått at dersom en menighet ikke ønske en kvinnelig prest burde ikke kvinner ansettes. Dette sperra i praksis muligheten for å få et presteembete. I 1956 ble så denne klausulen fjerne da Stortinget gikk gjennom lover etter å ha undertegna FNs konvensjon om kvinners politiske rettigheter.  


Da Bjerkås tok praktikum i 1960 var tre av de ni biskopene for ordinasjon av kvinner. Dermed var det mulig å bli ordinert, men det var to store skjær i sjøen. Det ene var at man måtte regne med en lang kamp for å bli akseptert, noe de fleste kvinner som hadde den nødvendige utdanning kvia seg for. Det andre var at selv om man er ordinert betyr ikke det at man får et embete, og ordinasjon uten mulighet til å utøve sitt kall kan være en vanskelig situasjon å leve med. Bjerkås var i 1960 59 år gammel, og hadde derfor ikke tid til å sitte på gjerdet. Hun valgte derfor å søke ordinasjon så raskt som mulig.
Da Bjerkås tok praktikum i 1960 var tre av de ni biskopene for ordinasjon av kvinner. Dermed var det mulig å bli ordinert, men det var to store skjær i sjøen. Det ene var at man måtte regne med en lang kamp for å bli akseptert, noe de fleste kvinner som hadde den nødvendige utdanning kvia seg for. Det andre var at selv om man er ordinert betyr ikke det at man får et embete, og ordinasjon uten mulighet til å utøve sitt kall kan være en vanskelig situasjon å leve med. Bjerkås var i 1960 59 år gammel, og hadde derfor ikke tid til å sitte på gjerdet. Hun valgte derfor å søke ordinasjon så raskt som mulig.