323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ingrid Bjerkås | <onlyinclude>{{thumb|Ingrid Bjerkås.jpg|Ingrid Bjerkås|[[Rigmor Dahl Delphin]]/[[Oslo Museum]]|1959}} | ||
'''[[Ingrid Bjerkås]]''' (født 8. mai 1901 i [[Oslo|Kristiania]], død 30. november 1980 i [[Bærum]]) var første kvinnelige prest i [[Den norske kirke]]. Hun ble prestevia i [[1961]] i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]], og fikk samme år stillingen som sokneprest i [[Berg og Torsken prestegjeld]]. | '''[[Ingrid Bjerkås (1901–1980)|Ingrid Bjerkås]]''' (født 8. mai 1901 i [[Oslo|Kristiania]], død 30. november 1980 i [[Bærum]]) var første kvinnelige prest i [[Den norske kirke]]. Hun ble prestevia i [[1961]] i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]], og fikk samme år stillingen som sokneprest i [[Berg og Torsken prestegjeld]]. Under [[andre verdenskrig]] var hun motstandskvinne.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | |||
Bjerkås var datter av kjøpmann Olaf Johansen (1874–1958) og Hilda Charlotte Elise Holmsen (1874–1953). Ved [[folketellinga 1910]] bodde hun sammen med foreldrene og den to år eldre broren Rolf på adressa [[Tordenskjolds plass (Oslo)|Tordenskjolds plass]] 5 i [[Oslo]]. Plassen finnes ikke lenger, men lå der man nå finner den nedre delen av [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], nær [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]]. | |||
Hun tok i 1920 [[examen artium]], og i 1922 gifta hun seg med [[Søren Bjerkås (1895–1965)|Søren Alexius Bjerkås]] (1895–1965). Hun ble husmor, og var faktisk det helt fram til hun begynte å studere teologi i 1950-åra. | |||
Bjerkås | == Virke == | ||
{{thumb|Ingrid Bjerkås på prekestol 1961 84495.jpg|Ingrid Bjerkås på prekestolen under ordinasjonsgudstjenesten i Vang kirke 19. mars 1961.|Hamar Stiftstidende / Hedmarksmuseet}} | |||
{{thumb|Ingrid Bjerkås' plass Oslo 2019.jpg|Motiv fra Ingrid Bjerkås' plass i Oslo, ved [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]].|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
Hun begynte å studere teologi ved [[Universitetet i Oslo]] i 1950-åra. Det har etter hennes død blitt kjent at hun under [[andre verdenskrig]] skrev et svært krasst brev til [[Vidkun Quisling]], ser hun blant annet sa «Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forföre nordmenn til å bli landsforredere, kongesvikere og forbrytere mot sitt eget folk, til skjensel for hele verden og til usselhet blant sine egne?»<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3596754.ece#.UwCT6IWvGmw - Hvordan våger De, Herr Quisling?] i ''Aftenposten'' 2010-04-08</ref>. Hun skrev også et klagebrev til [[Josef Terboven]] i 1943, noe som førte til at hun ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir|Grini]]. Psykiater og NS-medlem [[Hans Eng (psykiater)|Hans Eng]] skrev en rapport om henne, der han ha henne pseudo-diagnosen «jøssingismus psykopatica». | |||
Krigsårene hadde styrka hennes tro, og hun ble etter frigjøringa sondagsskolelærer. I 1958 avla hun teologisk embetseksamen, og i 1960 praktisk-teologisk eksamen. Det hadde siden 1938 i teorien vært åpning for kvinnelige prester i Den norske kirke, men det var i lovvedtaket fastslått at dersom en menighet ikke ønske en kvinnelig prest burde ikke kvinner ansettes. Dette sperra i praksis muligheten for å få et presteembete. I 1956 ble så denne klausulen fjerne da Stortinget gikk gjennom lover etter å ha undertegna FNs konvensjon om kvinners politiske rettigheter. | |||
Da Bjerkås tok praktikum i 1960 var tre av de ni biskopene for ordinasjon av kvinner. Dermed var det mulig å bli ordinert, men det var to store skjær i sjøen. Det ene var at man måtte regne med en lang kamp for å bli akseptert, noe de fleste kvinner som hadde den nødvendige utdanning kvia seg for. Det andre var at selv om man er ordinert betyr ikke det at man får et embete, og ordinasjon uten mulighet til å utøve sitt kall kan være en vanskelig situasjon å leve med. Bjerkås var i 1960 59 år gammel, og hadde derfor ikke tid til å sitte på gjerdet. Hun valgte derfor å søke ordinasjon så raskt som mulig. | Da Bjerkås tok praktikum i 1960 var tre av de ni biskopene for ordinasjon av kvinner. Dermed var det mulig å bli ordinert, men det var to store skjær i sjøen. Det ene var at man måtte regne med en lang kamp for å bli akseptert, noe de fleste kvinner som hadde den nødvendige utdanning kvia seg for. Det andre var at selv om man er ordinert betyr ikke det at man får et embete, og ordinasjon uten mulighet til å utøve sitt kall kan være en vanskelig situasjon å leve med. Bjerkås var i 1960 59 år gammel, og hadde derfor ikke tid til å sitte på gjerdet. Hun valgte derfor å søke ordinasjon så raskt som mulig. | ||
| Linje 19: | Linje 25: | ||
Ingrid Bjerkås regnes som en av de viktigste kvinnepionerene i etterkrigstida. Også andre kvinnelige prester måtte kjempe for å bli anerkjent i Den norske kirke, men Bjerkås hadde tråkka opp en sti som gjorde det langt enklere for de som fulgte henne. | Ingrid Bjerkås regnes som en av de viktigste kvinnepionerene i etterkrigstida. Også andre kvinnelige prester måtte kjempe for å bli anerkjent i Den norske kirke, men Bjerkås hadde tråkka opp en sti som gjorde det langt enklere for de som fulgte henne. | ||
== Minne == | |||
14. april 2011 ble parkområdet mellom [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]], [[Hausmanns gate]] og [[Torggata (Oslo)|Torgata]] gitt navnet [[Ingrid Bjerkås' plass]] etter henne.<ref> * [https://web.archive.org/web/20150924063731/http://www.pangstart.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20gr%C3%BCnerl%C3%B8kka%20(BGA)/Internett%20(BGA)/Dokumenter/Protokoll%20BU%20-%20m%C3%B8te%2014%20%20april%202011%20-%203%20(rettet%2028%2004%20).pdf Protokoll og sakspapirer fra bydelsutvalgets møte] (sak 46/11)</ref> | |||
Ingrid Bjerkås og ektemannen er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. Tittelen ''sogneprest'' er benyttet på gravminnet. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 25: | Linje 36: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945, 295-296, 321-322. Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. | |||
* Norderval, Kristin Molland: [http://nbl.snl.no/Ingrid_Bjerk%C3%A5s Ingrid Bjerkås] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Norderval, Kristin Molland: [http://nbl.snl.no/Ingrid_Bjerk%C3%A5s Ingrid Bjerkås] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* [http://snl.no/kvinnelige_prester Kvinnelige prester] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/kvinnelige_prester Kvinnelige prester] i ''Store norske leksikon'' | ||
| Linje 32: | Linje 43: | ||
* [http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/33998/1 Dokumenter relatert til Ingrid Bjerkås fra andre verdenskrig] på Digitalarkivet | * [http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/33998/1 Dokumenter relatert til Ingrid Bjerkås fra andre verdenskrig] på Digitalarkivet | ||
* {{folketelling|pf01036392030609|Ingrid Johansen|1910|Kristiania kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01036392030609|Ingrid Johansen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
*[https://baerum.grav.no/maler/grav/grave_id/12445 Gravplassforvaltningen i Bærum kommune; angivelse av graven] | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 38: | Linje 50: | ||
==Videre lesning== | ==Videre lesning== | ||
*Tønnessen, Aud Valborg (2014). ''Ingrid Bjerkås: motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest''. Oslo: Pax | *Tønnessen, Aud Valborg (2014). ''Ingrid Bjerkås: motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest''. Oslo: Pax. ISBN 9788253036878. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019102877043}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Bjerkås, Ingrid}} | {{DEFAULTSORT:Bjerkås, Ingrid}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Husmødre]] | ||
[[ | [[Kategori:Prester]] | ||
[[ | [[Kategori:Kvinnesak]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Senja kommune]] | ||
[[Kategori:Berg på Senja]] | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1901]] | [[Kategori:Fødsler i 1901]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1980]] | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||