Innersetra: Forskjell mellom sideversjoner
(fjerner googlekart, tillegget virker ikke lenger) |
(fikser infoboks og thumb-mal) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nn | | målform = nn | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Innersetra | | navn = Innersetra | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
=== Bnr. 1: Indresæter === | === Bnr. 1: Indresæter === | ||
I [[Skattematrikkelen 1647]] står ''Carll Jnderset'' nemnt med 1 [[rdr.]] skatt. Som eigar og bygslar står ''Oden Wgelstad'' med 1 øre skyld. | I [[Skattematrikkelen 1647]] står ''Carll Jnderset'' nemnt med 1 [[rdr.]] skatt. Som eigar og bygslar står ''Oden Wgelstad'' med 1 øre skyld. | ||
{{thumb|Fiskberga_ved_Innersetra_ca_1950.jpg|Pause i [[kleppfisk]]arbeidet på [[fiskberg]]a ved Innersetra på Tustna på Nordmøre kring [[1950]]. Fjellet i bakgrunnen er Stabben på [[Stabblandet]]. Folka bå bildet er: '''Bak frå venstre:''' Peter Halle ([[1929]]–[[2007]]), Asbjørn Knutshaug (f. [[1925]]). '''Midten frå venstre:''' Birger Nordvik (f. [[1930]]), Gunnvor Glomstad (f. [[1930]]), Arne Kaald (f. [[1931]]), Erling Glomstad (f. [[1927]]), Ova Stabben (f. [[1928]]). '''Fremst:''' Harald Glomstad (f. [[1928]]).|Ukjent}} | |||
==== Skipsbygging og fiskeindustri ==== | ==== Skipsbygging og fiskeindustri ==== | ||
Linje 43: | Linje 38: | ||
=== Bnr. 2: Teigen === | === Bnr. 2: Teigen === | ||
{{thumb|1313 Teigen Innersetra Tustna.jpg|Teigen sett frå [[Sålåsundet]].|Olve Utne, [[2. juli]] [[2007]]}} | |||
{{thumb|2580 Teigen Innersetra Tustna.jpg|Det gamle huset i Teigen hadde fjøs i eine enden og hus i andre. I [[1950]] vart det bygd nytt hus, og det gamle huset vart rein [[låve]].|Olve Utne}} | |||
Teigen (uttale: [tɛ:’n] ({{NA}}), ['tɛɩa] ({{D}})) var opprinneleg [[husmannsplass]]. I [[folketeljinga i 1865]] er det oppgjeve to [[storfe|kyr]], fem [[sau]]er, ⅓ [[tynne]] [[havre]] og ½ tynne [[potet]]er. | Teigen (uttale: [tɛ:’n] ({{NA}}), ['tɛɩa] ({{D}})) var opprinneleg [[husmannsplass]]. I [[folketeljinga i 1865]] er det oppgjeve to [[storfe|kyr]], fem [[sau]]er, ⅓ [[tynne]] [[havre]] og ½ tynne [[potet]]er. | ||
Linje 57: | Linje 48: | ||
=== Bnr. 3: Trøa === | === Bnr. 3: Trøa === | ||
{{ | {{thumb|1311 Troea Innersetra Tustna.jpg|Trøa sett frå [[Sålåsundet]].|Olve Utne, [[2. juli]] [[2007]]}} | ||
| | |||
Trøa (uttale ['trø:a] ({{NA}}), ['trø:’n] ({{D}})) var òg opprinneleg husmannsplass. Første husmannen ein veit om i Trøa, Ola Andersson, fekk festeseddel den [[24. oktober]] [[1823]]. I [[folketeljinga i 1865]] er det oppgjeve tre [[storfe|kyr]] og åtte [[sau]]er, og dei sådde ei [[tynne]] [[havre]] og sette ei tynne poteter. Trøa vart sjølveigande bruk i [[1870]]. I [[1877]] kom [[smed]]en Gjermund Gjermundsson Berven til gards, og han fekk skøyte på Trøa i [[1885]]. I [[1900]] kom det telefonstasjon til Trøa, og frå [[1945]] vart det postkontor i Trøa òg. Trøa var heimgarden til [[Johannes Berven]]. | Trøa (uttale ['trø:a] ({{NA}}), ['trø:’n] ({{D}})) var òg opprinneleg husmannsplass. Første husmannen ein veit om i Trøa, Ola Andersson, fekk festeseddel den [[24. oktober]] [[1823]]. I [[folketeljinga i 1865]] er det oppgjeve tre [[storfe|kyr]] og åtte [[sau]]er, og dei sådde ei [[tynne]] [[havre]] og sette ei tynne poteter. Trøa vart sjølveigande bruk i [[1870]]. I [[1877]] kom [[smed]]en Gjermund Gjermundsson Berven til gards, og han fekk skøyte på Trøa i [[1885]]. I [[1900]] kom det telefonstasjon til Trøa, og frå [[1945]] vart det postkontor i Trøa òg. Trøa var heimgarden til [[Johannes Berven]]. | ||
<br clear="all" /> | <br clear="all" /> | ||
=== Bnr. 4: Steinteigen/Slettet === | === Bnr. 4: Steinteigen/Slettet === | ||
{{thumb|1310 Slettet Innersetra Tustna.jpg|Slettet (Steinteigen) sett frå [[Sålåsundet]]. Til venstre i bildet ser vi [[Hals skule]]. I bakgrunnen, rett over skuletaket, skimtar vi Furuly (bnr. 5).|Olve Utne, [[2. juli]] [[2007]]}} | |||
<br clear="all" /> | <br clear="all" /> | ||
=== Bnr. 5: Furuly === | === Bnr. 5: Furuly === | ||
Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 4 (Steinteigen/Slettet) i [[1962]]. | Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 4 (Steinteigen/Slettet) i [[1962]]. | ||
Linje 88: | Linje 63: | ||
=== Bnr. 6: Skogly === | === Bnr. 6: Skogly === | ||
Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 1 i [[1966]]. | Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 1 i [[1966]]. | ||
Linje 102: | Linje 72: | ||
{{Skattematrikkelen 1647 13}} | {{Skattematrikkelen 1647 13}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
[[kategori:garder]] | [[kategori:garder]] |
Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:19
Innersetra | |
---|---|
Alt. namn: | Øygarden |
Fylke: | Møre og Romsdal |
Kommune: | Aure |
Gnr.: | 224 |
Postnummer: | 6590 |
Mal:Thumb høyre Innersetra (IPA ["iɲ:əˌse:tɾa] (N/A), ["iɲ:əˌse:tən] (D)), òg skrive Indresæter, eller Øygarden (IPA ["ʌ:ˌgɑ:’n] (N/A), ["ʌ:ˌgɑ:ɾa] (D)) er ein matrikkelgard på Tustna i Aure kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal.
Garden ligg på vestsida av Sålåsundet og grensar til Hals i sør og Storsetra i nord.
Historiske namneformer inkluderer Indsettir (1590), Inndersedt (1643), Jnderset (1647), Indersetter (1661, 1667) og Indre Sætter (1723).
Næringsliv
I matrikkelutkastet for 1723 er det opplyst at det låg ei lita bekkekvern til Innersetra som det vart svara 4 skilling i kverntoll for. Det låg tidlegare laksevorpe under garden, men i nyare tid har det vore bruka kilenot i staden.
Gardsbruk
Bnr. 1: Indresæter
I Skattematrikkelen 1647 står Carll Jnderset nemnt med 1 rdr. skatt. Som eigar og bygslar står Oden Wgelstad med 1 øre skyld.
Skipsbygging og fiskeindustri
Bnr. 2: Teigen
Teigen (uttale: [tɛ:’n] (Mal:NA), ['tɛɩa] (Mal:D)) var opprinneleg husmannsplass. I folketeljinga i 1865 er det oppgjeve to kyr, fem sauer, ⅓ tynne havre og ½ tynne poteter.
Plassen vart frådelt b.nr. 1 ved skylddeling den 19. september 1870 og vart kjøpt ut som sjølveigande bruk den 5. oktober same året.
Bnr. 3: Trøa
Trøa (uttale ['trø:a] (Mal:NA), ['trø:’n] (Mal:D)) var òg opprinneleg husmannsplass. Første husmannen ein veit om i Trøa, Ola Andersson, fekk festeseddel den 24. oktober 1823. I folketeljinga i 1865 er det oppgjeve tre kyr og åtte sauer, og dei sådde ei tynne havre og sette ei tynne poteter. Trøa vart sjølveigande bruk i 1870. I 1877 kom smeden Gjermund Gjermundsson Berven til gards, og han fekk skøyte på Trøa i 1885. I 1900 kom det telefonstasjon til Trøa, og frå 1945 vart det postkontor i Trøa òg. Trøa var heimgarden til Johannes Berven.
Bnr. 4: Steinteigen/Slettet
Bnr. 5: Furuly
Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 4 (Steinteigen/Slettet) i 1962.
Bnr. 6: Skogly
Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 1 i 1966.
Andre
Kjelder
- Roaldset, Ottar: Tustna bygdebok. (3 b.) Tustna : Tustna bygdeboknemnd, 1986.
Skattematrikkelen 1647 : XIII: Møre og Romsdal fylke. Oslo (Universitetsforlaget), 1975. ISBN 82-00-01449-5