Innvandring til Torshov på 1920-tallet

”En mangfoldig bydel med omtanke for alle”, er slagordet til det som nå kalles Bydel Sagene. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.

Mangfold kan bety så mangt, men på denne nettsiden skal vi fokusere på én spesiell side av begrepet, nemlig mangfold i geografisk opprinnelse. En fellesnevner for 2005-utgaven og 1925-utgaven av området Sagene/Torshov, er nemlig at mange av beboerne ikke er (var) født her. Innvandring er altså det sentrale. På denne siden kan du lese om innvandring til Torshov omkring 1920-tallet.

Hvem var innvandrerne?

Innvandring til bydel Torshov i perioden rundt 1920-tallet, kan deles inn i to hovedgrupper:

Innvandring fra det norske bondelandet

Den mest omfattende innflyttingen kom ikke fra utlandet. Mellom 1900 og 1946 kom to av tre innflyttere til Kristiania fra landsbygda, for det meste fra fylkene nærmest Oslo. Mange av disse slo seg ned på Torshov, selv om det var flere som flyttet til vestkanten eller sentrum av Kristiania. Forklaringen på at mange innvandrere fra bygdene endte opp vest i Kristiania, er de mange tjenestepikene. Mennene havnet i større grad øst i byen. Det var imidlertid ikke bare lett å komme fra bygdene til storbyen. Man kunne bli mobbet for språket, og anklaget for å stjele arbeidsplasser fra byens egen arbeiderklasse; ”bonde” ble ofte brukt som et skjellsord. Ofte ble det sagt om ”bøndene” at de ikke var fagforeningsbevisste; bygdefolk kunne både gå imot streik og la seg verve som streikebrytere.

Innvandring fra utlandet

Hvor kom de utenlandske innvandrerne fra? Dette kan vi få et innblikk i dersom vi ser nærmere på fem av bydelens gater: Vogts gt., Sarpsborggaten, Mogaten, Dannevigsveien og Sagaveien:Oversikten viser oss at de aller fleste innvandrerne kom fra Sverige. I 1901 utgjorde svenskene 92% av alle utenlandskfødte i disse gatene; i 1916 var det tilsvarende tallet 88%, og i 1931 var det 87%. De andre nasjonene som var representert i de fem gatene, er Danmark, Tyskland, Finland, Russland, Skottland og Østerrike. Opplysningene er hentet fra "Svenskene kommer!" av Magnus Otto Rønningen i boka "Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen".

1901

• Vogts gate Svensker 79 Dansker 1 Tyskere 1 Finner 0 Russere 1
• Sarpsborggt. Svensker 19 Dansker 0 Tyskere 1 Finner 0 Skotter 0
• Mogaten Svensker 8 Finner 0 Russere 0
• Dannevigsveien Svensker 10 Dansker 3
• Sagveien Svensker 11 Dansker 0 Tyskere 2 Skotter 1 Østerrikere 1

Totalt 138 innvandrere bodde i disse gatene i 1901

1916

• Vogts gate Svensker 83 Dansker 13 Tyskere 5 Finner 1 Russere 0
• Sarpsborggaten Svensker 6 Dansker 0 Tyskere 0 Finner 0 Skotter 0
• Mogaten Svensker 18 Finner 0 Russere 0
• Dannevigsveien Svensker 17 Dansker 0
• Sagveien Svensker 17 Dansker 0 Tyskere 0 Skotter 0 Østerrikere 0

Totalt 162 innvandrere bodde i disse gatene i 1916

1931

• Vogts gate Svensker 49 Dansker 5 Tyskere 3 Finner 0 Russere 0
• Sarpsborggt. Svensker 62 Dansker 2 Tyskere 2 Finner 2 Skotter 1
• Mogaten Svensker 14 Finner 2 Russere 2
• Dannevigsveien Svensker 12 Dansker 0
• Sagveien Svensker 14 Dansker 1 Tyskere 1 Skotter 0 Østerrikere 0

Totalt 172 innvandrere bodde i disse gatene i 1931

Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?

Stort sett gikk det nok greit for begge disse gruppene – kulturforskjellene var tross alt ikke så store, verken mellom Norge og Sverige eller mellom Oslo og landsbygda. Noen ganger kunne nok også innvandrerne føle behov for å møte andre mennesker i samme situasjon. Dette gjaldt både for svenskene og for dem som kom fra den norske landsbygda. Det hendte at innflytterne fikk hjemlengsel. Savnet etter familie og venner som var blitt værende i hjembygda kunne bli nesten uutholdelig.

Innflytterlagene

Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet. Det kunne nok være stort og skummelt for mange å komme utenfra til storbyen Oslo. De som kom fra bygdene til byen ble ofte møtt med fordommer, og ordet ”bonde” ble oftest ikke brukt som en hedersbetegnelse. Det fortelles også om fagforeningsmøter der det hørtes vonord mot innflyttere som tok arbeidet fra byens egen arbeiderklasse. Mange innflyttere søkte derfor sammen med andre som var i samme situasjon. Slik ble innflytterlagene dannet. Innflytterlagene var først og fremst steder for fest, moro og sosialt samvær med andre som kom fra samme sted. Det fortelles for eksempel om Hedmarkslaget at det var et ”ekteskapsbyrå” – ”vi klinte og danset”.

Svenska föreningen

De svenske innvandrerne hadde behov for å møte andre landsmenn i nedgangstider. Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, ”Svenska Föreningen”. Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i ”Svenska Föreningen” varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i ”Svenska Föreningen”.

At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.

Når innflytterne fra landsbygda tok med seg gamle vaner til byen, kunne det til tider føre til pussige møter mellom det urbane og det mer landlige, noe historien om denne familien kan fortelle oss mer om. Hvorfor flyttet de til Oslo og Torshov?

De utenlandske innvandrerne var som nevnt hovedsakelig fra Sverige. Hvorfor kom de til Norge, Oslo og Sagene/Torshov? Selv om alle innvandrerne selvsagt hadde ulike historier, og dermed også ulike grunner til å komme, kan det nevnes noen generelle årsaker.

Hvorfor kom innvandrerene? Innvandrerne hadde ulike grunner til å forlate hjemstedet og søke lykken i Kristiania. Arbeid har alltid vært en viktig grunn til at folk har flyttet på seg.

Hver enkelt familie og hver enkelt innvandrer hadde sin spesielle historie, og dermed sin spesielle grunn for å søke lykken i Norge, Kristiania og Torshov. Én var kanskje svensk husmor som fulgte med sin ektemann da han fikk arbeid på Torshov; en annen var kanskje fra Tyskland, og hadde drømt om Norge helt siden onkelen hans hadde kommet hjem derfra med spennende historier for mange år siden; og en tredje hadde kanskje tenkt å ta amerikabåten fra Kristiania, men forelsket seg i en norsk jente mens han jobbet for penger til billetten, og ble livet ut i byen. Behov for arbeid og gode arbeidsforhold

En åpenbar årsak til å flytte til Kristiania, var ønsket om bedre betalt arbeid. Svært mange av de utenlandskfødte arbeidsinnvandrerne kom fra Sverige, og lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i svensk. En annen grunn kan ha vært et ønske om å få seg jobb overhodet; i perioder da det var etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, kan det tenkes at det i andre land hadde overskudd av arbeidskraft. En tredje mulig motivasjonsfaktor kan ha vært et ønske om friere arbeidsforhold. BILDE For eksempel sammenliknet med Sverige, framsto Norge som et forholdsvis likhetspreget land. Til sist må nevnes familiene – koner og barn – til arbeidstakerne. Barna måtte tidlig ut i arbeid.

Kilder

100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.

Bak maskinene, under fanene : arbeidsfolk i byen for hundre år siden. - Oslo : Tiden, 1979.

Balog, Kari Leine: Ut på egen hånd. - Oslo : Genesis, 1997.

Bo i lag, i går og i dag. - Byminner nr. 3: Oslo Bymuseum, 1998.

Bø, Bente Puntervold: Fremmedarbeidernes boligsituasjon i Oslo. Universitetsforlaget, 1980.

Ellen Røsjø: Innbyggere fra alle kanter. Byen og de utenlandsfødte. Tobias 1-2/2005.

Fossen, Asbjørn: Flukten fra landsbygda, 50 år etter. - Oslo : Eget forlag, 1996.

Fra bygd til by : urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998 / Bård Alsvik, Gro Røde. - Oslo : Oslo byarkiv, 1998.

Første land som reiste seg mot sovjetdiktaturet: Ungarn 1956 i 40 års perspektiv. - Norsk-Ungarsk Forening, 1996.

Gundersen, Gunnar Bull: Vi er så gode så; fra mine fremmedarbeidernotater. Aschehoug forlag, 1975.

Holen, Øyvind: Groruddalen; en reiseskildring. Cappelen forlag, 2005.

Innvandrere i Norge: Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? / Red.: Kåre Vassenden. - Oslo/Kongsvinger : Statistiske analyser, 1997.

Kadafi, Zaman: Norge i svart, hvitt og brunt; en multikulturell mosaikk. Aschehoug , 1999.

Lande, Marit: Oslo gjennom 1000 år. Cappelen forlag, 2000

Livet langs elva : Oslohistorie fra Sagene - Torshov - Bjølsen - Iladalen - Sandaker - Åsen / Gro Røde (red.). - Oslo : Bydel Sagene-Torshov, 2000.

Min stemme – vår historie: Dokumentasjon av det flerkulturelle Norge. - ABM-skrift nr. 19: ABM-utvikling, 2005.

Mubashir, Noman: Mitt liv som Ola Noman. Kagge forlag, 2004

Norsk innvandringshistorie. B. 2. I nasjonalstatens tid 1814 – 1940 / Einar Niemi , Jan Eivind Myhre, Knut Kjeldstadli. - Oslo : Pax Forlag A/S, 2003.

Norsk innvandringshistorie. B. 3. I globaliseringens tid 1940 – 2000 / Hallvard Tjelmeland, Grete Brochmann ; Knut Kjeldstadli, red.- Oslo : Pax Forlag A/S, 2003.

Norsk kulturhistorie : billeder av folkets dagligliv gjennom årtusener. B.4. Fra rokken til fabrikken / Red.: Anders Bugge, Sverre Steen. - Oslo : Cappelen, 1940.

Nydalens compagnie 100 år, 1845-1945. - Oslo, 1945.

Oslo adressebok : akeravdelingen. - Oslo, 1952-57.

Oslo bys historie . B.4. Den delte byen : fra 1900 til 1948 / av Knut Kjeldstadli ; bilderedaksjon: Anne Wichstrøm ; tegninger, figurer, diagrammer: Kai Øvre. - Oslo : Cappelen, 1990.

Oslo bys historie . B.5. Byråkratienes by : fra 1948 til våre dager / av Edgeir Benum. - Oslo : Cappelen, 1994.

Prosa nr 4/2003: faglitterært tidsskrift

Renhårig slusk: Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller / Red.: Edvard Bull. - Oslo : Tiden Norsk Forlag, 1961.

Statistisk årbok for Oslo, flere årganger, spesielt 1920, 1930, 1950, 1960, 1970, 1979, 2005.

Thorud, Espen: Norsk innvandringspolitikk 1860-1960. - Oslo : Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo, 1989.

Vi og de; en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI, 2006

Aakervik, Gunnhild: Mangfold i nærmiljøet; Internasjonal Vennskapgruppe på Romsås gjennom 15 år. 1984-1999. Almater Forlag, 1999

Avisartikler fra Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, VG, Arbeiderbladet. Internett

Se også nettstedet til Oslo byarkiv: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/