Ivar Sønderaal: Forskjell mellom sideversjoner
m (Aslak Kittelsen flyttet siden Ivar Søndrol til Ivar Sønderaal) |
(fiks) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Da tyskerne okkuperte Norge, ble Søndrol engasjert i motstandsbevegelsen i Blaker, der han samarbeidet blant annet med lærer [[Jofred Stortrøen]]. Han var lærer ved Haugtun skole på nytt fra 1947 til 1961, fra 1954 som skolestyrer. | Da tyskerne okkuperte Norge, ble Søndrol engasjert i motstandsbevegelsen i Blaker, der han samarbeidet blant annet med lærer [[Jofred Stortrøen]]. Han var lærer ved Haugtun skole på nytt fra 1947 til 1961, fra 1954 som skolestyrer. | ||
Søndrol ble gift i 1915 med [[Karen | Søndrol ble gift i 1915 med [[Karen Sønderaal|Karen Lund]], som var datter av lærer [[Martin K. Lund]] og kona Helene Lund. Karen Søndrol var født i [[Østre Toten]] i 1893, var også lærer og arbeidet på samme skoler som ektemannen. De hadde to sønner og ei datter. Dattera Marit (1920-2002) ble gift med Håkon Egeberg (1913-1997) på [[Sørumsand]], og flyttet til eiendommen Løkkeberg i [[Sørumsandvegen]] 91.<ref>Horgen 2007, side 410.</ref> | ||
I 1950 var han blitt eier av eiendommen Skau (121/39), som i dag har adresse Værhaugstubben 28 og 30. | I 1950 var han blitt eier av eiendommen Skau (121/39), som i dag har adresse Værhaugstubben 28 og 30. |
Sideversjonen fra 14. sep. 2015 kl. 09:34
Ivar Sønderaal (født 2. november 1894, død 24. oktober 1973), også skrevet Ivar Søndrol,[1] var lærer i Blaker.
Han var født i Blaker, og var sønn av lærer Thorkel Søndrol og Mathilde Hansdatter Mjøluken. Faren var kommet til bygda fra Vang i Valdres, og hadde vært engasjert både i utdanning og kirkeliv i Blaker.
Ivar Søndrol gikk på Hamar lærerskole i 1915, og han var tilsatt i Larvik og Eidsvoll før han kom til Fossum skole i Blaker, der han var lærer fra 1917 til 1947. Mens han var lærer der, var han også engasjert i andre ting: I 1931 hadde Blaker kirke femtiårsjubileum, og Søndrol var da medlem i redaksjonskomitéen for boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, sammen med blant annet sokneprest Gustav Kielland og ordfører Ivar Beite. Han var også formann i lærerlaget, medlem av herredsstyret og skolestyret, overformynder og bankrevisor. Da den nye Haugtun skole ble opprettet, kom han dit, og var lærer i åra 1938-1940.
Da tyskerne okkuperte Norge, ble Søndrol engasjert i motstandsbevegelsen i Blaker, der han samarbeidet blant annet med lærer Jofred Stortrøen. Han var lærer ved Haugtun skole på nytt fra 1947 til 1961, fra 1954 som skolestyrer.
Søndrol ble gift i 1915 med Karen Lund, som var datter av lærer Martin K. Lund og kona Helene Lund. Karen Søndrol var født i Østre Toten i 1893, var også lærer og arbeidet på samme skoler som ektemannen. De hadde to sønner og ei datter. Dattera Marit (1920-2002) ble gift med Håkon Egeberg (1913-1997) på Sørumsand, og flyttet til eiendommen Løkkeberg i Sørumsandvegen 91.[2]
I 1950 var han blitt eier av eiendommen Skau (121/39), som i dag har adresse Værhaugstubben 28 og 30.
Fotnoter
Litteratur
- Jan Erik Horgen. Sanden - Sørumsand, bind 3 av Sørum bygdebok. Sørum kommune, 2007.
- Norske skolefolk. B. 2: [K-Å]. Stavanger: Dreyer, 1966. Mal:Bokhylla.
- Jofred Stortrøen. «Skolen i Blaker fra våren 1941 til våren 1942», gjengitt i Sørum-Speilet 4/2014. Utgitt av Blaker og Sørum historielag.
Lenker
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Foss nordre i matrikkelutkastet 1950.