Jødar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Jødar]]''' ([[nynorsk]]) eller '''jøder''' ([[bokmål]]/[[dansk]]) er ei folkegruppe av hovudsakleg [[semittiske folk|semittisk]] opphav som tradisjonelt praktiserer religionen '''[[jødedom]]''' med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — '''[[portugisarjødar]]''', som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av [[sefardím]], og '''[[høgtyske jødar]]''', som det same som [[asjkenazím]].  
'''[[Jødar]]''' ([[nynorsk]]) eller '''jøder''' ([[bokmål]]/[[dansk]]) er ei folkegruppe av hovudsakleg [[semittiske folk|semittisk]] opphav som tradisjonelt praktiserer religionen '''[[jødedom]]''' med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — '''[[portugisarjødar]]''', som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av [[sefardím]], og '''[[høgtyske jødar]]''', som det same som [[asjkenazím]].  


Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i [[Noreg]] sidan [[1400-talet]], og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til [[Danmark-Norge|Danmark-Noreg]] sidan tida kring 1600. Fram til [[1814]] var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan [[leidebrev]] i nokre periodar. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter [[1851]]. Jødane er ein av [[dei nasjonale minoritetane]] i både [[Noreg]] og [[Sverige]]. Det eksisterte eit månadsblad for jødar kalt ''[[Hatikwoh]]''.<ref>''Hatikwoh : månedsblad for jøder i Norge''. 1929 Nr. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023042080013_003}}.</ref> </onlyinclude>
Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i [[Noreg]] sidan [[1400-talet]], og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til [[Danmark-Norge|Danmark-Noreg]] sidan tida kring 1600. Fram til [[1814]] var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan [[leidebrev]] i nokre periodar. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter [[1851]]. Jødane er ein av [[dei nasjonale minoritetane]] i både [[Noreg]] og [[Sverige]]. Det jødiske månadsbladet ''[[Hatikwoh]]'' vart etablert i 1929 og kjem framleis ut &mdash; no under namnet ''Hatikva''.<ref>''Hatikwoh : månedsblad for jøder i Norge''. 1929 Nr. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023042080013_003}}.</ref> </onlyinclude>


== Sjå også ==
== Sjå også ==

Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 22:17

I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent

Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím.

Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige. Det jødiske månadsbladet Hatikwoh vart etablert i 1929 og kjem framleis ut — no under namnet Hatikva.[1]

Sjå også

Aviser og tidsskrift

Referanser