Jørgen Henriksen Staur: Forskjell mellom sideversjoner

Staur ble utnevnt 5. oktober 1616 etter at forrige lagmann, [[Hans Wrangell]], døde. Lensherren [[Hartvig Bilde]] fikk befaling om å «forordne» ham som lagmann og ta ed av ham.  Staur var lagmann i 32 år.

I 1636 søkte Staur kongen om at [[Mandrup Schønnebøl]] «som haver hans Datter» måte overta som lagmann når han «for Alderdom eller Skrøbeligheds Skyld Samme Bestilling ikke længer forestaa kan». Søknaden ble imøtekommet, og Mandrup Schønnebøl fikk suksesjonsrett på lagmannsembetet.

I 1626 fikk Staur befaling om å ta opp igjen en sak mot Nils Paulsen som han hadde dømt for skjellsord og også undersøke en tyverisak mot en Mette Lauritsdatter nærmere. Paulsen var benådet og hadde fått kongens beskjærmelsesbrev.   

I 1638 ble Staur og lagmann [[Peder Alfsen (lagmann)|Peder Alfsen]] i Trondheim oppnevnt til å behandle en tvist mellom forrige lagmann i Trondheim Jakob Pedersens arvinger og en naboenke om en sjøbrygge i Trondheim.   

I 1619 ble det opplyst at lagmannen fra gammel tid fikk en spærrfisk når han besøkte fiskeværene [[Vågen]], [[Skarven]] og [[Lofoten]]. Kongen stadfestet at ordningen skulle opprettholdes.  

I 1630 fikk Daniel Rasmussen et [[prebende]] i Trondheim, St. Andreæ prebende, etter «afgangne Jørgen Henriksen Staur, forrige lagmand i Nordlandene». Her forligger en misforståelse i og med at Staur først døde i 1648.   

I 1619 fikk Staur og svigersønnen Mandrup Schønnebøl rett til å drive et kobberverk i [[Ofoten]] ved gården [[Tørrestad (Ofoten)|Tørrestad]] som følge av at det var gjort ertsfunn.   

[[kategori:Dødsfall i 1648]]