276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0269 1.jpg|Det første skolelokalet. Bygningen skulle også romme skulle formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank.|fra [[Halvard Torgersen (1855–1949)|Torgersen, Halvard]]: ''Asker''/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Jansløkka 1984.jpg|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk | {{thumb|Jansløkka 1984.jpg|Askers første fastskole fra januar 1844. Den eldste skolebygningen ligger til høyre. Her hadde herredsstyret sine møter 1844-1905, og Asker Sparebank sine møter fra 1859-1904. Skolebygningen helt til venstre ble tatt i bruk april 1915, ark.: [[Ivar Næss]]. Skolebygningen i midten ble tatt i bruk | ||
i 1960.|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844. | i 1960.|Jon Stenseng}}'''[[Jansløkka skole]]''', [[Semsveien (Asker)|Semsveien]] 205 i [[Asker kommune|Asker]] er en barneskole (1–7) med SFO. Skole har 450 elever og til sammen 90 ansatte. Skolen ligger ved oppkjørselen til [[Skaugum]] og er den eldste fastskolen i Asker – fra 1844. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{thumb|Lærer Wettre Jansløkka 1890.jpg|Martin og Karen Wettre på trappa foran den eldste skolebygningen fra 1844.|Ukjent/Asker bibliotek}}Skolen ble åpnet mandag 2. september 1844. Skolen var da todelt med 37 elever i småskolen og like mange i storskolen. Skolebygningen i [[sveitserstil]] skulle også romme formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank. På skoleeiendommen kom det også låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus. Disse ble ikke revet før i 1950- og 1960-årene. Den første fastskolelærer var Martin Wettre (1817–97). Han var lærer, kirkesanger, poståpner og bankkasserer. Han holdt ku og sau og hadde en populær morell- og eplehage. [[Asker postkontor]] etablerte seg i 2, etasje, i «salen», med Martin Wettre som sjef. Posten holdt til på Jansløkka i 27 år. Formannskapet og herredsstyret hadde hatt lokaler på Østre Asker gård fra 1837, men fikk nå rom på Jansløkka. I 1859 ble [[Asker Sparebank]] stiftet, og også den flyttet inn på Jansløkka med Martin Wettre som bankkasserer. I 44 år holdt den til på Jansløkka. Martin Wettre var aktiv lærer på Jansløkka til 1894. | {{thumb|Lærer Wettre Jansløkka 1890.jpg|Martin og Karen Wettre på trappa foran den eldste skolebygningen fra 1844.|Ukjent/Asker bibliotek}}Skolen ble åpnet mandag 2. september 1844. Skolen var da todelt med 37 elever i småskolen og like mange i storskolen. Skolebygningen i [[sveitserstil]] skulle også romme formannskap og herredsstyre, post, klokker og bank. På skoleeiendommen kom det også låve, fjøs, stall, stabbur og bryggerhus. Disse ble ikke revet før i 1950- og 1960-årene. Den første fastskolelærer var Martin Wettre (1817–97). Han var lærer, kirkesanger, poståpner og bankkasserer. Han holdt ku og sau og hadde en populær morell- og eplehage. [[Asker postkontor]] etablerte seg i 2, etasje, i «salen», med Martin Wettre som sjef. Posten holdt til på Jansløkka i 27 år. Formannskapet og herredsstyret hadde hatt lokaler på Østre Asker gård fra 1837, men fikk nå rom på Jansløkka. I 1859 ble [[Asker Sparebank]] stiftet, og også den flyttet inn på Jansløkka med Martin Wettre som bankkasserer. I 44 år holdt den til på Jansløkka. Martin Wettre var aktiv lærer på Jansløkka til 1894. | ||
På grunn av tyskernes byggeprosjekter på [[Skaugum]] ble skolen 1. september 1943 rekvirert til [[Asker fangeleir|innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia]] under ledelse av [[Organisation Todt]] under [[andre verdenskrig]]. I tillegg bodde | På grunn av tyskernes byggeprosjekter på [[Skaugum]] ble skolen 1. september 1943 rekvirert til [[Asker fangeleir|innlosjering av 72 tvangsarbeidere fra Jugoslavia]] under ledelse av [[Organisation Todt]] under [[andre verdenskrig]]. I tillegg bodde også inntil 58 frivillige arbeidere på skolen, samt ni russiske krigsfanger under strengere bevoktning inne på Skaugums område. Skolens elever ble sendt til bakeriet Varden i [[Asker sentrum]] for å ha undervisning der. Klasserommene ble ominnredet til sovesaler med køyesenger tett langs veggen, to i høyden og 20 mann på hvert rom. | ||
== Bygninger og fag == | == Bygninger og fag == | ||
Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt Victor Schaulund. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum. | Jansløkka skoledistrikt omfattet i 1860 Asker, Blakstad, Bleiker, Berg, Bondi, Borgen, Haugbo, Høn, Sem, Skaugum, Tveiter og Ånnerud. Det var 54 elever i nederste klasse og 50 i øverste. Innlagt vann kom først i 1910. I 1860 var skolen to-delt – skole annenhver dag. Fagene var bibelhistorie, lesning, skrivning og regning. Fra 1892 fikk elevene også undervisning i geografi, historie og naturfag – jentene hadde håndarbeid og guttene gikk i skomakerlære. Guttene fikk sløyd fra 1922, og i 1937 kom engelsk inn. I 1912 ble skolen seks-delt, og i 1915 sto ny skolebygning ferdig, arkitekt var [[Ivar Næss]]. Den inneholdt fire klasserom pluss en stor hall som kunne brukes til bl.a. gymnastikk. I 2. etasje bl.a. skolekjøkken, lærerrom og to lærerinneleiligheter. I 1935 ble en av disse leilighetene gjort om til naturfag- og håndarbeidsrom. I 1951 ble skolekjøkkenet til klasserom. I 1960 fikk skolen enda en bygning i enkel moderne stil, arkitekt [[Victor Schaulund]]. I 1989 sto tilbygget mot Skaugum ferdig, arkitekt Marit Brandt-Rasmussen. Den siste bygningen, mot [[Kirkeveien (Asker)|Kirkeveien]], var ferdig i 1998, tegnet av arkitektfirmaet Fosse/Aasen ved Pål Wassum. | ||
I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen. | I 2005 oppstod det en interessant historisk og økonomisk strid om hvem som egentlig eier den grunn som skolen ligger på. [[Opplysningsvesenets fond]], som eier mye av de geistlige eiendommene i Norge, gjorde krav på kjøpesum (anslått til 30 mill. kr) eller festeavgift for den 23 mål store skoletomten. Kommunen erkjenner at Jansløkka ble skilt ut fra Prestegården og ikke fra Skaugum. Asker kommune kjøpte kirken «med Gods og Tiende» fra enkegrevinde Wedel Jarlsberg i 1849, men Jansløkka var ikke med i denne handelen. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Jansløkka 1919.jpg|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn. | Jansløkka 1919.jpg|'''Småklassene ved Jansløkka i 1919'''.Klikk på bildet for å se navn. | ||
6.kl Jansløkka 1933.jpg|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn. | 6.kl Jansløkka 1933.jpg|'''6.kl Jansløkka 1933'''. Klikk på bildet for å se navn. | ||
Jansløkka skole 2020.JPG|Motiv fra Jansløkka skole høsten 2020.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Videre lesing == | == Videre lesing == | ||
*Aarhus, Hans: ''Jansløkka skole, 150 år 1844–1994''. {{ | *Aarhus, Hans: ''Jansløkka skole, 150 år 1844–1994''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013070238004}} | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 51: | Linje 52: | ||
{{artikkelkoord|59.8487747|N|10.4420805|Ø}} | {{artikkelkoord|59.8487747|N|10.4420805|Ø}} | ||
{{AB-leksikon}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Etableringer i 1844]] | [[Kategori:Etableringer i 1844]] | ||
[[Kategori:Grunnskole]] | [[Kategori:Grunnskole]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Solvang (Asker)]] | [[Kategori:Solvang (Asker)]] | ||