Jegersborg (Larvik): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (satt inn et par lenker) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Jegersborg ble bygget litt etter [[1750]] og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Den svenske eventyreren Carl Ingman og hustruen Ingeborg Akeleye eide gården i 1789. På | Jegersborg ble bygget litt etter [[1750]] og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Den svenske eventyreren Carl Ingman og hustruen Ingeborg Akeleye eide gården i 1789. På Imgmans tid kan bygningen ha båret navnet ''Carlsroe'', fordi området kaltes ''Carlsroerødningen'' på 1800-tallet, senere forenklet til ''Karlsrorønningen'' og ''Rønningen''. | ||
En rekke fremstående borgere bebodde og eide bygningen utover på 1800-tallet. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under den andre verdenskrig var Jegersborg i [[Nasjonal Samling]]s besittelse under navnet ''Hirdheimen''. | En rekke fremstående borgere bebodde og eide bygningen utover på 1800-tallet. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under den andre verdenskrig var Jegersborg i [[Nasjonal Samling]]s besittelse under navnet ''Hirdheimen''. |
Sideversjonen fra 7. sep. 2010 kl. 10:26
Jegersborg er en bygning i Larvik kommune i området Rønningen.
Bakgrunn
Jegersborg ble bygget litt etter 1750 og lå da helt i utkanten av Larvik. Dagens (2010) størrelse og empirestil er en følge av senere på- og ombygninger. Den svenske eventyreren Carl Ingman og hustruen Ingeborg Akeleye eide gården i 1789. På Imgmans tid kan bygningen ha båret navnet Carlsroe, fordi området kaltes Carlsroerødningen på 1800-tallet, senere forenklet til Karlsrorønningen og Rønningen.
En rekke fremstående borgere bebodde og eide bygningen utover på 1800-tallet. I 1938 ervervet Frimurerlogen den. Under den andre verdenskrig var Jegersborg i Nasjonal Samlings besittelse under navnet Hirdheimen.
Kilder
- Nyhus, Per: Larvik fra A til Å s. 274-275