Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Hans Fredrik Gudes maleri | <onlyinclude>{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Hans Fredrik Gudes maleri av ei jekt fra Sogn. Jektene var viktige lastefartøy i trafikken langs kysten fra Nord-Norge til Bergen.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|F. Soervig Jekter paa veg til Bergen (1866).jpg|Frederik Martin Sørvigs maleri fra 1866 av jekter på veg til Bergen. Her ser man at lasta er stabla langt over rekka.}} | |||
{{thumb|Jekt frå 1700-talet (fargar).png|Jektemåleri av ukjend kunstnar frå 1700-talet. Jekta fører Dannebrog, ettersom Noreg då var i union med Danmark.<br> | |||
Tekst under måleriet:<br> | |||
"En til Staden Bergen fra Fogderiet Senjen, i Norlands Amt, inløbende Jagt.<br> | |||
Eine Jagt aus der Vogtey Senjen, im Amte Norland kommend, die in Bergen einläuft."}} | |||
<onlyinclude>Ei '''[[jekt]]''' er en seglbåt med én mast med [[råsegl]], ofte [[storsegl]] og [[toppsegl]]. Den er uten dekk, har avskåret akterende ([[plattgatter]]) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en [[jakt (fartøytype)|jakt]], som er [[sneisegl]]rigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er [[klinkbygging|klinkbygd]], men på 1800-tallet ble en del av dem [[klavere|klavert opp]]. [[Furu]] er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900. | |||
Jekta er den største båttypen som føres i [[Tradisjonsbåtregisteret]]. | De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i [[Nordland]], men det ble også bygd en del på [[Møre]] og i [[Trøndelag]]. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som [[føringsbåt]]er til fiskeværene på [[Lofoten]] og til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]]. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti [[kommerselest|lester]], og tok opptil 9000 [[våg]]er last. [[Sunnmørsbåt#Jekt|Sunnmørsjekter]] var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta [[tørrfisk]] kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.</onlyinclude> | ||
Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann. | |||
Noen jekter er bevart og har blitt restaurert. Jekta er den største båttypen som føres i [[Tradisjonsbåtregisteret]]. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Pauline.JPG|[[Pauline (jekt 1897)|«Pauline»]], bygd 1897. Nå eid av Egge museum. {{byline|Per Hillesund|2009}} | |||
Fil:12116 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
Fil:12126 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. Jekter er [[plattgattere]], hvilket vil si at de har flatt akterspeil. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
Fil:12124 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. Ei jekt har alltid veng (som her) eller kahytt akterut. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 13: | Linje 29: | ||
* [http://snl.no/jekt Jekt] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/jekt Jekt] i ''Store norske leksikon'' | ||
[[ | [[Kategori:Jekter| ]] | ||
[[Kategori:Seglfartøy]] | |||
[[Kategori:Klinkbygging]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||