Jekt: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Hans Fredrik Gudes maleri | <onlyinclude>{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Hans Fredrik Gudes maleri av ei jekt fra Sogn. Jektene var viktige lastefartøy i trafikken langs kysten fra Nord-Norge til Bergen.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|F. Soervig Jekter paa veg til Bergen (1866).jpg|Frederik Martin Sørvigs maleri fra 1866 av jekter på veg til Bergen. Her ser man at lasta er stabla langt over rekka.}} | {{thumb|F. Soervig Jekter paa veg til Bergen (1866).jpg|Frederik Martin Sørvigs maleri fra 1866 av jekter på veg til Bergen. Her ser man at lasta er stabla langt over rekka.}} | ||
{{thumb|Jekt frå 1700-talet (fargar).png|Jektemåleri av ukjend kunstnar frå 1700-talet. Jekta fører Dannebrog, ettersom Noreg då var i union med Danmark.<br> | |||
Tekst under måleriet:<br> | |||
"En til Staden Bergen fra Fogderiet Senjen, i Norlands Amt, inløbende Jagt.<br> | |||
Eine Jagt aus der Vogtey Senjen, im Amte Norland kommend, die in Bergen einläuft."}} | |||
<onlyinclude>Ei '''[[jekt]]''' er en seglbåt med én mast med [[råsegl]], ofte [[storsegl]] og [[toppsegl]]. Den er uten dekk, har avskåret akterende ([[plattgatter]]) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en [[jakt (fartøytype)|jakt]], som er [[sneisegl]]rigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er [[klinkbygging|klinkbygd]], men på 1800-tallet ble en del av dem [[klavere|klavert opp]]. [[Furu]] er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900. | |||
Jekta er den største båttypen som føres i [[Tradisjonsbåtregisteret]]. | De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i [[Nordland]], men det ble også bygd en del på [[Møre]] og i [[Trøndelag]]. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som [[føringsbåt]]er til fiskeværene på [[Lofoten]] og til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]]. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti [[kommerselest|lester]], og tok opptil 9000 [[våg]]er last. [[Sunnmørsbåt#Jekt|Sunnmørsjekter]] var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta [[tørrfisk]] kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.</onlyinclude> | ||
Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann. | |||
Noen jekter er bevart og har blitt restaurert. Jekta er den største båttypen som føres i [[Tradisjonsbåtregisteret]]. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Pauline.JPG|[[Pauline (jekt 1897)|«Pauline»]], bygd 1897. Nå eid av Egge museum. {{byline|Per Hillesund|2009}} | |||
Fil:12116 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
Fil:12126 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. Jekter er [[plattgattere]], hvilket vil si at de har flatt akterspeil. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
Fil:12124 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. Ei jekt har alltid veng (som her) eller kahytt akterut. {{byline|Olve Utne|2009}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 14: | Linje 29: | ||
* [http://snl.no/jekt Jekt] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/jekt Jekt] i ''Store norske leksikon'' | ||
[[ | [[Kategori:Jekter| ]] | ||
[[Kategori:Seglfartøy]] | |||
[[Kategori:Klinkbygging]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:33
.jpg)
.png)
Ei jekt er en seglbåt med én mast med råsegl, ofte storsegl og toppsegl. Den er uten dekk, har avskåret akterende (plattgatter) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en jakt, som er sneiseglrigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er klinkbygd, men på 1800-tallet ble en del av dem klavert opp. Furu er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.
De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, men det ble også bygd en del på Møre og i Trøndelag. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som føringsbåter til fiskeværene på Lofoten og til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti lester, og tok opptil 9000 våger last. Sunnmørsjekter var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta tørrfisk kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.
Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann.
Noen jekter er bevart og har blitt restaurert. Jekta er den største båttypen som føres i Tradisjonsbåtregisteret.
Galleri
«Pauline», bygd 1897. Nå eid av Egge museum.Foto: Per Hillesund (2009).
«Sara Kjerstine».Foto: Olve Utne (2009).
«Sara Kjerstine». Jekter er plattgattere, hvilket vil si at de har flatt akterspeil.Foto: Olve Utne (2009).
«Sara Kjerstine». Ei jekt har alltid veng (som her) eller kahytt akterut.Foto: Olve Utne (2009).
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Kilder
- Jekt i Norsk historisk leksikon
- Jekt i Store norske leksikon