Jekt: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Jekt (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:33

973 byte lagt til , 16. nov. 2023

m

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

114 951

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Hans Fredrik Gudes maleri ab ei jekt fra Sogn. Jektene var viktige lastefartøy i trafikken langs kysten fra Nord-Norge til Bergen.}}
+<onlyinclude>{{thumb|Hans Fredrik Gude Ei jekt fraa Sogn.jpg|Hans Fredrik Gudes maleri av ei jekt fra Sogn. Jektene var viktige lastefartøy i trafikken langs kysten fra Nord-Norge til Bergen.}}</onlyinclude>
 {{thumb|F. Soervig Jekter paa veg til Bergen (1866).jpg|Frederik Martin Sørvigs maleri fra 1866 av jekter på veg til Bergen. Her ser man at lasta er stabla langt over rekka.}}
-Ei '''[[jekt]]''' er en seglbåt med én mast med råsegl, ofte storsegl og toppsegl. Den er uten dekk, har avskåret akterende ([[plattgatter]] og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en [[jakt (fartøytype)|jakt]], som er sneiseglrigga. Den kalles også råsegljektpå grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er [[klinkbygging|klinkbygd]], men på 1800-tallet ble en del av dem [[klavere|klavert opp]]. [[Furu]] er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.
-De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i [[Nordland]], men det ble også bygd en del på [[Møre]] og i [[Trøndelag]]. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som føringsbåter til fiskeværene på [[Lofoten]] og til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]]. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti [[kommerselest|lester]], og tok opptil 9000 [[våg]]er last. [[Sunnmørsbåt#Jekt|Sunnmørsjekter]] var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta [[tørrfisk]] kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøkvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.
+{{thumb|Jekt frå 1700-talet (fargar).png|Jektemåleri av ukjend kunstnar frå 1700-talet. Jekta fører Dannebrog, ettersom Noreg då var i union med Danmark.<br>
+Tekst under måleriet:<br>
+"En til Staden Bergen fra Fogderiet Senjen, i Norlands Amt, inløbende Jagt.<br>
+Eine Jagt aus der Vogtey Senjen, im Amte Norland kommend, die in Bergen einläuft."}}
+<onlyinclude>Ei '''[[jekt]]''' er en seglbåt med én mast med [[råsegl]], ofte [[storsegl]] og [[toppsegl]]. Den er uten dekk, har avskåret akterende ([[plattgatter]]) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en [[jakt (fartøytype)|jakt]], som er [[sneisegl]]rigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er [[klinkbygging|klinkbygd]], men på 1800-tallet ble en del av dem [[klavere|klavert opp]]. [[Furu]] er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.
+De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i [[Nordland]], men det ble også bygd en del på [[Møre]] og i [[Trøndelag]]. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som [[føringsbåt]]er til fiskeværene på [[Lofoten]] og til varetransport mellom [[Nord-Norge]] og [[Bergen]]. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti [[kommerselest|lester]], og tok opptil 9000 [[våg]]er last. [[Sunnmørsbåt#Jekt|Sunnmørsjekter]] var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta [[tørrfisk]] kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.</onlyinclude>
 Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann.
@@ Linje 13: / Linje 19: @@
 <gallery>
 Fil:Pauline.JPG|[[Pauline (jekt 1897)|«Pauline»]], bygd 1897. Nå eid av Egge museum. {{byline|Per Hillesund|2009}}
+Fil:12116 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. {{byline|Olve Utne|2009}}
+Fil:12126 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. Jekter er [[plattgattere]], hvilket vil si at de har flatt akterspeil. {{byline|Olve Utne|2009}}
+Fil:12124 jekt Sara Kjerstine (Hitra).jpg|[[Sara Kjerstine (Hitra)|«Sara Kjerstine»]]. Ei jekt har alltid veng (som her) eller kahytt akterut. {{byline|Olve Utne|2009}}
 </gallery>
@@ Linje 20: / Linje 29: @@
 * [http://snl.no/jekt Jekt] i ''Store norske leksikon''
-[[kategori:Båttyper]]
+[[Kategori:Jekter|  ]]
+[[Kategori:Seglfartøy]]
+[[Kategori:Klinkbygging]]
+{{F1}}
+{{bm}}