Jekt
.jpg)
En jekt er en seglbåt med én mast med råsegl, ofte storsegl og toppsegl. Den er uten dekk, har avskåret akterende (plattgatter og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en jakt, som er sneiseglrigga. Den kalles også råsegljektpå grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er klinkbygd. Furu er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.
Jektene var det største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som føringsbåter til fiskeværene på Lofoten og til varetransport mellom Nord-Norge og Bergen. Den kunne være på fra tjue til seksti lester, og tok opptil 9000 våger last. Mindre jekter hadde mannskap på sju til ti mann, mens de store trengte tolv mann. Når man frakta tørrfisk kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøkvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.
De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i Nordland, men det ble også bygd en del på Møre og i Trøndelag. Noen jekter er bevart og har blitt restaurert.
Jekta er den største båttypen som føres i Tradisjonsbåtregisteret.
Kilder
- Jekt i Norsk historisk leksikon
- Jekt i Store norske leksikon