Jens Tostensen Asak: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(27 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|BiJens T..png|Jens Torstenson Asak og hans hustru Else}}
{{thumb|BiJens T..png|Jens Torstenson Asak og hans hustru Else}}
{{thumb|Mellomstua.png|Mellomstua Asak, badstua ned til venstre}}
Jens Tostensen Asak (1808-1880) overtok Asak Øvre, Mellomstua, etter sin far i [[1832]], 24 år gammel. Han var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde.  Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk.
[[Jens Tostensen Asak]] (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på [[Nordre Asak (Skedsmo)|Nordre Asak]] etter sin far Tosten Jensen i 1832. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i [[Fet]]. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig, og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde.  Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.</onlyinclude>


==En handlingens mann.==
==En handlingens mann==
Jens var en handlingens mann.  Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større.  Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].


Jens var en handlingens mann.  Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i [[1860]]. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større.  Det gamle huset ble demontert og flytt til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].
I [[1856]] kjøpte han gården [[Branderud (Skedsmo)|Branderud]].  Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved [[Stampetjern]] (Derav navnet Stampetjernet). Til denne mølla kom bønder både fra [[Asak (Skedsmo)|Asak]] og Sørum for å male sitt korn.  Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i området Kongsrud - Asak. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud.  Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til Amerika i 1869.


I [[1856]] kjøpte han gården [[Branderud]].  Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved Stampetjern (Derav navnet [[Stampetjernet]]) Til denne mølle kom bønder både fra [[Asak]] og Sørum for å male sitt korn.  Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i [[Kongsrud]]- Asakområdet. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud.  Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til [[Amerika]].
Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen.  En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen.  Da kjøpte han like godt jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.


Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen.  En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen.  Da tok han like godt og kjøpte jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.
Som nevnt utvandret odelsgutten Hans Christian til USA.  Etter noen år kom han tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården.  Han ville overta eiendommen for å selge den.  Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.


Som nevnt utvandret sønnen Martin til USA. Han var den eldste sønnen og således odelsgutt til Mellomstua.  Etter noen år kom Martin tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården.  Han ville overta eiendommen for å selge den.  Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.
Da Syvart forelsket seg i tjenestejenta på gården, Oleanne Buskom fra [[Solør]], og ville gifte seg med henne, satte Jens igjen foten ned.  Jens var «høyt på strå» i bygda og kunne ikke godta sønnens valg av kone. Det sies at det var mor Else sin fortjeneste at de to fikk hverandre syv år etter at Jens hadde gått bort. Else omtales som en svært snill og god kvinne.


==Fargeri.==
==Skole==
{{thumb|Trykkblokker.png|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}
I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda.  Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I [[1865]] sto [[Asak skole (Skedsmo)|skolehuset]] klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.
Litt nedenfor gården omtrent der ”badstua” ligger i dag, drev Jens et fargeri.  Dette overtok han etter sin far Torsten Jensen. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.  Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile.  Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret. Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (oldebarn av Jens) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”.  Jens sin sønn Jens Thorvald var leder for fargeriet en tid før også han utvandret til Amerika i [[1866]].


På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget. Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over. Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i dag, Branderudveien 125.  Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.
==Kilder==
*Asak, Kjell Torstein og Heidi Elisabeth Asak: ''Hilsen fra Asak''. Slektshistorie av 2010.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965''. Oslo 1965. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948025 Digital utgave på bokhylla.no].
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
* {{hbr1-1|pf01038019000193|Jens Tostensen Asak}}.


Fra ila ved fargeriet ble det tidlig på 1900- tallet lagt vannledning ned til [[Leirsund]] sentrum, og jernbanestasjonen, landhandleriet og meieriet var blant de som hadde vann derfra.
{{DEFAULTSORT:Asak, Jens T}}
 
{{bm}}
==Teglverk.==
{{thumb|Mønepanne fra Asak.png|Mønepanne fra teglverket på Asak}}
I 1860 anla Jens teglverk på sin eiendom i Stordalen. Ideen til teglverket fikk han av sin svigerfar Hans Smedsberg. Han drev teglverk i [[Fet]] og lærte Jens kunsten å brenne teglstein. Ved verket i Stordalen ble det produsert både murstein, takstein og mønepanner som ble solgt i omegnen.  Mursteinene var større en di som produseres i dag. Det ble også produsert en utgave med doble murstein.  Virksomheten skapte arbeidsplasser i bygda, og Jens gjorde nok gode penger på virksomheten og var en av bygdas storkarer.
 
Teglverket ble etter noe tid flyttet til verkenstomta ovenfor [[Asak skole]] da det ikke var mer leire igjen i Stordalen. Her ble det brent stein fram til [[1908]].  En av de som arbeidet på verket var Thorvald Svendsen.  Han har fortalt at han var med og bar murstein allerede som smågutt.
 
Etter at teglverket ble nedlagt i 1908, bygget sønnen Syvart sag på samme sted. Saga ble drevet av et damplokomotiv. Her ble tømmer skåret til planker og bord. Saga skapte også mange arbeidsplasser i bygda. Et gammelt bilde viser 22 personer og 5 hester i forbindelse med virksomhet på saga.
 
Spor etter teglverket i Stordalen finnes fortsatt.  Dersom du går turstien fra Asak skole gjennom Stordalen vil du finne teglsteinsskår ved stien noen hundre meter ovenfor skolen.
 
==Skole.==
Lov om almuesskolevsen kom i 1860 og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp  saken om skolehus i bygda.  Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I[[1865]] sto skolehuset klart på en tomt under Jens Tostensens eiendom.
 
Kilder:
*Asak, Kjell Torstein  og Asak, Heidi Elisabeth , ''Hilsen fra Asak'', slektshistorie av 2010,
*Haavelmo, Halvor, ''Skedsmo bygdens historie bind I og II'', Oslo 1929 og Oslo 1950-1952
*Haavelmo, Halvor, ''Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965'', Oslo 1965
*Internett, ''Store norske leksikon.''
 
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1808]]
[[Kategori:Fødsler i 1808]]
[[Kategori:Dødsfall i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1880]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Garder i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Etableringer i 1865]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
 
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Fargerier]]
[[Kategori:Leirsund]]
 
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1860]]
[[Kategori:Opphør i 1903]]
 
[[Kategori:Skolebygninger]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 07:55

Jens Torstenson Asak og hans hustru Else
Mellomstua Asak, badstua ned til venstre

Jens Tostensen Asak (1808-1880) overtok bruket Mellomstua på Nordre Asak etter sin far Tosten Jensen i 1832. Jens var da 24 år gammel. Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i Fet. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig, og fire utvandret til USA. Blandt de som emigrerete, var den eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.

En handlingens mann

Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flyttet til en gård på Lundermoen i Sørum.

I 1856 kjøpte han gården Branderud. Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved Stampetjern (Derav navnet Stampetjernet). Til denne mølla kom bønder både fra Asak og Sørum for å male sitt korn. Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i området Kongsrud - Asak. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud. Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til Amerika i 1869.

Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen. En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen. Da kjøpte han like godt jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.

Som nevnt utvandret odelsgutten Hans Christian til USA. Etter noen år kom han tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården. Han ville overta eiendommen for å selge den. Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.

Da Syvart forelsket seg i tjenestejenta på gården, Oleanne Buskom fra Solør, og ville gifte seg med henne, satte Jens igjen foten ned. Jens var «høyt på strå» i bygda og kunne ikke godta sønnens valg av kone. Det sies at det var mor Else sin fortjeneste at de to fikk hverandre syv år etter at Jens hadde gått bort. Else omtales som en svært snill og god kvinne.

Skole

I 1860 kom loven om landsallmueskolen, og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om å bygge skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I 1865 sto skolehuset klart på en tomt på Jens Tostensens eiendom.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jens_Tostensen_Asak&oldid=2120507»