Jens Tostensen Asak

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jens Torstenson Asak og hans hustru Else

Mellomstua Asak, badstua ned til venstre

Jens Tostensen Asak (1808-1880) overtok Asak Øvre, Mellomstua, etter sin far Tosten Jensen i 1832, 24 år gammel.Han var gift med Else Hansdatter Smedsberg fra Åkrene i Fet. De fikk ni barn sammen hvorav tre døde tidlig og fire utvandret til USA. Blandt di som emigrerete var eldste sønnen og odelsgutten Hans Christian. Jens var en særdeles aktiv, driftig og nyskapende bonde. Foruten å bygge nytt våningshus og endre tunet på gården, drev han både fargeri og teglverk. Han var og en av initiativtakerne til oppføring av skolehus på Asak.

En handlingens mann.

Jens var en handlingens mann. Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i 1860. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større. Det gamle huset ble demontert og flytt til en gård på Lundermoen i Sørum.

I 1856 kjøpte han gården Branderud. Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe ved Stampetjern (Derav navnet Stampetjernet) Til denne mølle kom bønder både fra Asak og Sørum for å male sitt korn. Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i Kongsrud- Asakområdet. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud. Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til Amerika.

Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen. En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen. Da tok han like godt og kjøpte jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.

Som nevnt utvandret odelsgutten Hans Christian til USA. Etter noen år kom han tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården. Han ville overta eiendommen for å selge den. Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.

Da Syvart forelsket seg i tjenestejenta på gården, Oleanne Buskom fra Solør, og ville gifte seg med henne, satte Jens igjen foten ned. Jens var "høyt på strå" i bygda og kunne ikke godta sønnens valg av kone. Det sies at det var mor Else sin fortjeneste at de to fikk hverandre syv år etter at Jens hadde gått bort. Else omtales som en svært snill og god kvinne.

Skole.

Lov om almuesskolevsen kom i 1860 og Asakbøndene, deriblant Jens, var ikke seine om å ta opp saken om skolehus i bygda. Kommunen ville imidlertid ikke godta Asakbøndenes krav om skole, men de driftige bøndene lot seg ikke stoppe og bekostet byggingen selv. I1865 sto skolehuset klart på en tomt under Jens Tostensens eiendom.

Kilder:

• Asak, Kjell Torstein og Asak, Heidi Elisabeth: Hilsen fra Asak. Slektshistorie av 2010.
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo bygdens historie bind I og II, Oslo 1929 og Oslo 1950-1952
• Haavelmo, Halvor: Asak Folkeskole, Skedsmo 1865 – 1965, Oslo 1965