Jens Tostensen Asak: Forskjell mellom sideversjoner

Jens Tostensen Asak (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. feb. 2012 kl. 10:29

699 byte lagt til , 11. feb. 2012

ingen redigeringsforklaring

Nils Sundstu

765

redigeringer

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Jens var en handlingens mann.  Han bygde nytt våningshus på Mellomstua i [[1860]]. Det ble plassert slik at gårdplassen ble større.  Det gamle huset ble demontert og flytt til en gård på Lundermoen i [[Sørum]].
-I [[1856]][ kjøpte han gården [[Branderud]].  Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe (Derav navnet [[Stampetjernet]]) Til denne mølle kom bønder både fra [[Asak]] og Sørum for å male sitt korn.  Stampa og saga ble nok også ofte brukt av gårdene i [[Kongsrud]]- Asakområdet. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud.  Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til [[Amerika]].
+I [[1856]] kjøpte han gården [[Branderud]].  Denne gården var attraktiv fordi den hadde både mølle, sag og stampe (Derav navnet [[Stampetjernet]]) Til denne mølle kom bønder både fra [[Asak]] og Sørum for å male sitt korn.  Stampa og saga ble også ofte brukt av gårdene i [[Kongsrud]]- Asakområdet. Således gav disse anleggene en god ekstra inntekt for eieren av Branderud.  Jens overlot driften av Branderud til sin sønn Martin Jensen Asak inntil han emigrerte til [[Amerika]].
 Det sies at Jens ikke lot seg pille på nesen.  En nabogård hadde et jordstykke tett inntil hans hus, og en tid ble han forstyrret i sin middagslur av naboens dyr som beitet på teigen.  Da tok han like godt og kjøpte jordstykket slik at han fikk fred under middagsluren.
+Som nevnt utvandret sønnen Martin til USA. Martin var den eldste sønnen og således odelsgutt til Mellomstua.  Etter noen år kom Martin tilbake for å ordne opp med odelsretten til gården.  Han ville overta eiendommen for å selge den.  Da satte Jens foten ned, og forlangte at sønnen Syvart, som var den yngste, skulle ta over gården, og slik ble det.
 ==Fargeri.==
 {{thumb|Trykkblokker.png|Trykkblokker fra fargeriet på Asak}}
-Litt nedenfor gården omtrent der ”badstua” ligger i dag, drev Jens et fargeri.  Dette overtok han etter sin far Torsten Jensen. Han bygget et våningshus ved fargeriet.  Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile.  Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret.  Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (oldebarn av Jens) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”.  Jens sin sønn Jens Thorvald var leder for fargeriet en tid før også han utvandret til Amerika i [[1866]].
+Litt nedenfor gården omtrent der ”badstua” ligger i dag, drev Jens et fargeri.  Dette overtok han etter sin far Torsten Jensen. Jens bygget et våningshus ved fargeriet.  Til fargingen av tøy trengtes det rent vann og like i nærheten var det en vannile.  Folk kom med sine egenvevde stoffer for å få dem farget, enten ensfarget eller mønstret.  Fargeriet hadde egne trykkblokker med forskjellig mønster. Noen slik blokker har Kjell Asak (oldebarn av Jens) bevart, og på en blokk er det gravert ”Asak i Skedsmo den… T. Jensen”.  Jens sin sønn Jens Thorvald var leder for fargeriet en tid før også han utvandret til Amerika i [[1866]].
 På denne tid var det vanlig å dyrke lin på gårdene i [[Skedsmo]]. Linet ble bearbeidet, fibrene tatt ut og vevd til linstoff. Det var nok slike stoffer som oftest ble farget.  Linet ble tørket i en kjone som var et tørkehus for korn, malt og lin. Kjonen ble gjerne laftet i to etasjer med ildsted i underetasjen og tørkerom over.  Jens hadde kjone som sto på eiendommen der Kjell bor i dag, Branderudveien 125.  Dette huset ble kalt ”Kjonstua”.
@@ Linje 21: / Linje 23: @@
 ==Teglverk.==
 {{thumb|Mønepanne fra Asak.png|Mønepanne fra teglverket på Asak}}
-I 1860 anla Jens teglverk på sin eiendom i Stordalen. Ideen til teglverket fikk han av sin svigerfar Hans Smedsberg. Han drev teglverk i [[Fet]] og lærte nok Jens kunsten å brenne teglstein. Ved verket i Stordalen ble det produsert både mur, takstein og mønepanner som ble solgt i omegnen.  Mursteinene var større en di som produseres i dag. Det ble også produsert en utgave med doble murstein.  Virksomheten skapte arbeidsplasser i bygda, og Jens gjorde nok gode penger på virksomheten og var en av bygdas storkarer.
+I 1860 anla Jens teglverk på sin eiendom i Stordalen. Ideen til teglverket fikk han av sin svigerfar Hans Smedsberg. Han drev teglverk i [[Fet]] og lærte Jens kunsten å brenne teglstein. Ved verket i Stordalen ble det produsert både murstein, takstein og mønepanner som ble solgt i omegnen.  Mursteinene var større en di som produseres i dag. Det ble også produsert en utgave med doble murstein.  Virksomheten skapte arbeidsplasser i bygda, og Jens gjorde nok gode penger på virksomheten og var en av bygdas storkarer.
+Teglverket ble etter noe tid flyttet til verkenstomta ovenfor [[Asak skole]]da det ikke var mer leire igjen i Stordalen. Her ble det brent stein fram til [[1908]].  En av de som arbeidet på verket var Thorvald Svendsen.  Han har fortalt at han var med og bar murstein allerede som smågutt.
-Teglverket ble etter noe tid flyttet til verkenstomta ovenfor [[Asak skole]]. Her ble det brent stein fram til [[1908]].  En av de som arbeidet på verket var Thorvald Svendsen.  Han har fortalt at han var med og bar murstein allerede som smågutt.
+Etter at teglverket ble nedlagt i 1908, bygget sønnen Syvart sag på samme sted. Saga ble drevet av et damplokomotiv. Her ble tømmer skåret til planker og bord. Saga skapte også mange arbeidsplasser i bygda. Et gammelt bilde viser 22 personer og 5 hester i forbindelse med virksomhet på saga.
 Spor etter teglverket i Stordalen finnes fortsatt.  Dersom du går turstien fra Asak skole gjennom Stordalen vil du finne teglsteinsskår ved stien noen hundre meter ovenfor skolen.