Jiddisch: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: <onlyinclude>'''Jiddisch''' eller '''jiddisk''', òg stundom skrive ''yiddish'', er eit vestgermansk språk som er nærskyldt med høgtysk, men med mykje ordforråd frå [[hebrai...) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J») |
||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Jiddisch]]''' eller '''jiddisk''', òg stundom skrive ''yiddish'', er eit vestgermansk språk som er nærskyldt med [[høgtysk]], men med mykje ordforråd frå [[hebraisk]]/[[arameisk]] og i mindre grad romanske og slaviske språk. Språket er det tradisjonelle morsmålet blant [[asjkenaziske jødar]], men har gått mykje tilbake til fordel for blant anna [[tysk]], [[fransk]], [[engelsk]] og [[hebraisk]] i nyare tid. Jiddisch har størst utbreiing som morsmål blant [[ḥasidim]] i dag. I Noreg var jiddisch morsmålet for dei aller fleste jødane som innvandra i tida frå 1851 og fram mot [[andre verdskrigen]], men | <onlyinclude>'''[[Jiddisch]]''' eller '''jiddisk''', òg stundom skrive ''yiddish'', er eit vestgermansk språk som er nærskyldt med [[høgtysk]], men med mykje ordforråd frå [[hebraisk]]/[[arameisk]] og i mindre grad romanske og slaviske språk. Språket er det tradisjonelle morsmålet blant [[asjkenaziske jødar]], men har gått mykje tilbake til fordel for blant anna [[tysk]], [[fransk]], [[engelsk]] og [[hebraisk]] i nyare tid. Jiddisch har størst utbreiing som morsmål blant [[ḥasidim]] i dag. I Noreg var jiddisch morsmålet for dei aller fleste jødane som innvandra i tida frå 1851 og fram mot [[andre verdskrigen]], men på [[2000-talet]] er det berre nokre få eldre personar att med jiddisch morsmålskompetanse i Noreg — hovudsaklig i [[Oslo]] og [[Trondheim]]. Trass i at jødane er ein av dei offisielle [[urfolk og nasjonale minoritetar|nasjonale minoritetane]] i Noreg, er ikkje jiddisch språk verna som minoritetsspråk. </onlyinclude> | ||
Den mest profilerte jiddisch-brukaren i Noreg dag er musikaren og skodespelaren [[Bente Kahan]] (f. [[1958]]) frå [[Oslo]], som har gjeve ut fleire album med jiddische songar, inkludert av Mordechaj Gebirtig. | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
* Utne, Olve: ''Jiddisch–norsk ordliste : med kortfatta språklære''. Askim : Schweitzerforlaget, 2007. | * Utne, Olve: ''Jiddisch–norsk ordliste : med kortfatta språklære''. Askim : Schweitzerforlaget, 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020042048021}}. | ||
[[Kategori:Jiddisch]] | |||
[[ | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[ | {{nn}} | ||
Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:20
Jiddisch eller jiddisk, òg stundom skrive yiddish, er eit vestgermansk språk som er nærskyldt med høgtysk, men med mykje ordforråd frå hebraisk/arameisk og i mindre grad romanske og slaviske språk. Språket er det tradisjonelle morsmålet blant asjkenaziske jødar, men har gått mykje tilbake til fordel for blant anna tysk, fransk, engelsk og hebraisk i nyare tid. Jiddisch har størst utbreiing som morsmål blant ḥasidim i dag. I Noreg var jiddisch morsmålet for dei aller fleste jødane som innvandra i tida frå 1851 og fram mot andre verdskrigen, men på 2000-talet er det berre nokre få eldre personar att med jiddisch morsmålskompetanse i Noreg — hovudsaklig i Oslo og Trondheim. Trass i at jødane er ein av dei offisielle nasjonale minoritetane i Noreg, er ikkje jiddisch språk verna som minoritetsspråk.
Den mest profilerte jiddisch-brukaren i Noreg dag er musikaren og skodespelaren Bente Kahan (f. 1958) frå Oslo, som har gjeve ut fleire album med jiddische songar, inkludert av Mordechaj Gebirtig.
Bibliografi
- Utne, Olve: Jiddisch–norsk ordliste : med kortfatta språklære. Askim : Schweitzerforlaget, 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.