Johan Carl Christoph Aschenbach: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Digitalarkivet|pc00000000684188|Johann Carl C. Aschenbach|Borgere i Gjøvik 1861-1922}} | |||
*{{Digitalarkivet|pi00000000005744|Karl Joh. Kristoffer Aschenbach|Ministerialbok for Bragernes prestegjeld 1860-1868 (innflyttede)}} | |||
*{{folketelling person|pf01052084000528|Karl Joh. Kristoffer Aschenbach|1875|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01052084000528|Karl Joh. Kristoffer Aschenbach|1875|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*{{Digitalarkivet|pd00000008826209|J.C. C. Aschenbach|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1867-1878 (fadder)}} | |||
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 153 og 232. | *{{Mollgard Gjøvik}}, s. 153 og 232. | ||
Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 10:12
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Johan Carl Chr. Aschenbach (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død?), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke.
Bakgrunn
Han kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar.
Familie
Han ble gift med drammensjenta Nicoline Rikke (f. 1844), og de fikk flere barn. Den eldste, Vilhelmine, ble født i Drammen i 1869, mens sønnen Ernst (som ble landskapsmaler) kom til verden i Røyken i 1872.
Kort tid etterpå, i 1873 eller 1874, var Aschenbach-familien tilbake på Gjøvik. Ifølge folketellinga for 1875 bodde de ved «Chauseen», altså Storgata. Aschenbach var for øvrig ikke den eneste tyskeren i byen; alt i 1860 slo murmester Johannes Volkmann seg ned her. I 1876 var Aschenbach og kona faddere for Volkmanns datter, Lovise.
Gjøvik kirke
I 1881 fikk Aschenbach oppdraget med å bygge Gjøvik kirke. Arbeidet skal ha gått greit, helt til det ved juletider kom en storm. Reidar Mollgard skriver i Gjøviks bys historie (1960) at «tårnet veltet over ende og tok med seg en del av taket over kirkeskipet. Det nye tårnet måtte føres opp med en sterkere konstruksjon».
Dette forhindra ikke at Aschenbach seinere fikk flere byggeoppdrag. I 1903 ble gymnastikksalen på Gjøvik skole bygd etter tegninger av tyskeren.
Kilder og litteratur
- Johann Carl C. Aschenbach i Borgere i Gjøvik 1861-1922 fra Digitalarkivet
- Karl Joh. Kristoffer Aschenbach i Ministerialbok for Bragernes prestegjeld 1860-1868 (innflyttede) fra Digitalarkivet
- Mal:Folketelling person
- J.C. C. Aschenbach i Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1867-1878 (fadder) fra Digitalarkivet
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 153 og 232.