323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Portrett av forfatter Johan Falkberget, 1932 - no-nb digifoto 20151214 00167 blds 04861.jpg|Johan Falkberget i arbeidspositur.|Rasmus Berg|1932}} | <onlyinclude>{{thumb|Portrett av forfatter Johan Falkberget, 1932 - no-nb digifoto 20151214 00167 blds 04861.jpg|Johan Falkberget i arbeidspositur.|Rasmus Berg|1932}} | ||
'''[[Johan Falkberget|Johan Petter Falkberget]]''' (født [[30. september]] [[1879]] i [[Rugldalen]] ved [[Røros]], død [[5. april]] [[1967]] samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida. | '''[[Johan Falkberget|Johan Petter Falkberget]]''' (født [[30. september]] [[1879]] i [[Rugldalen]] ved [[Røros]], død [[5. april]] [[1967]] samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Unge år== | ==Unge år== | ||
<onlyinclude> | |||
Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (Røros gnr. 7/1)|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn. | |||
Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. | |||
Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. | |||
{{thumb|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.|[[Rørosmuseet]]|1891}} | {{thumb|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.|[[Rørosmuseet]]|1891}} | ||
At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge | At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge Johan hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene. | ||
I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling|pf01037447003166|Johan Petter Falkberget|1900|Røros herred}}.</ref> | I 1900, året etter at han hadde gift seg med Anna Marie Skjølsvold, fikk de sønnen Magnus. Vi finner den lille familien i [[folketellinga 1900]] på Falkberget sammen med foreldrene hans.<ref>{{folketelling|pf01037447003166|Johan Petter Falkberget|1900|Røros herred}}.</ref> | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Da ''Nybrott'' ble nedlagt i 1907 gikk ferden til [[Oslo|Kristiania]], og året etter videre til [[Fredrikstad]] der han ble redaktør i ''[[Smaalenenes Socialdemokrat]]'', nå ''Demokraten''. Det ble bare tre måneder der, for han følte at han stagnerte som forfatter i Østfoldbyen. Han måtte komme seg tilbake til Kristiania, og det er der vi finner ham med kona og tre barn i [[folketellinga 1910]]. Det vil si, vi finner dem i [[Aker herred]], nærmere bestemt på [[Lilloborg (Oslo gnr 94/40)|Lilloborg]], en eiendom utskilt fra gården [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]].<ref>{{folketelling|pf01036372032030|Johan Falkberget|1910|Aker herred}}.</ref> I tellinga fra 1900 var han handelsbetjent og arbeider; nå var han oppført som forfatter. Lilloborg har i dag adresse [[Pastor Blaauws vei]] 13. | Da ''Nybrott'' ble nedlagt i 1907 gikk ferden til [[Oslo|Kristiania]], og året etter videre til [[Fredrikstad]] der han ble redaktør i ''[[Smaalenenes Socialdemokrat]]'', nå ''Demokraten''. Det ble bare tre måneder der, for han følte at han stagnerte som forfatter i Østfoldbyen. Han måtte komme seg tilbake til Kristiania, og det er der vi finner ham med kona og tre barn i [[folketellinga 1910]]. Det vil si, vi finner dem i [[Aker herred]], nærmere bestemt på [[Lilloborg (Oslo gnr 94/40)|Lilloborg]], en eiendom utskilt fra gården [[Grorud (gård i Oslo)|Grorud]].<ref>{{folketelling|pf01036372032030|Johan Falkberget|1910|Aker herred}}.</ref> I tellinga fra 1900 var han handelsbetjent og arbeider; nå var han oppført som forfatter. Lilloborg har i dag adresse [[Pastor Blaauws vei]] 13. | ||
I 1911 fikk han Statens forfatterstipend. Han reiste til [[Roma]]. Underveis, mens han var i [[København]], fikk han en avtale med ''[[Social-Demokraten (Oslo)|Social-Demokraten]]'', senere ''Arbeiderbladet'' og nå ''Dagsavisen'', i Kristiania om å skrive reisebrev, og da han kom hjem fikk han jobb som journalist og litterær medarbeider i denne avisa. Han fortsatte der til slutten av 1920-åra. Falkberget fant venner blant unge, revolusjonære | I 1911 fikk han Statens forfatterstipend. Han reiste til [[Roma]]. Underveis, mens han var i [[København]], fikk han en avtale med ''[[Social-Demokraten (Oslo)|Social-Demokraten]]'', senere ''Arbeiderbladet'' og nå ''Dagsavisen'', i Kristiania om å skrive reisebrev, og da han kom hjem fikk han jobb som journalist og litterær medarbeider i denne avisa. Han fortsatte der til slutten av 1920-åra. Falkberget fant venner blant unge, revolusjonære intellektuelle i Kristiania, og skapte seg i løpet av de neste åra et navn i den sosialistiske pressen. Hans innlegg og artikler ble tatt godt imot, og han ble også hylla som arbeidernes dikter. I romanen ''Brændoffer'' fra 1917 er han sterkt kritisk til industrialiseringa med dens lønnsslaveri og fremmedgjøring. I perioden 1910 til 1920 skrev han i tidsskriftene ''[[Agitatoren]]'' og ''[[Det tyvende aarhundrede]]''. Begge var klart sosialistiske tidsskrifter, med en noe uklar tilknytning til [[Arbeiderpartiet]]. | ||
Familien opplevde en tragedie i hjemmet på Lilloborg i 1913, da deres eldste datter Odbjørg døde der. Kort tid etter flytta resten av familien til Fjeldborg i [[Fossumveien (Oslo)|Fossumveien]] 2a. Dette ble for langt fra [[Grorud stasjon]], så allerede året etter flytta familien til Fløifjeld i [[Kirkesvingen (Oslo)|Kirkesvingen]] 10. I likhet med Lilloborg er også dette rett ved [[Grorud kirke]]. I 2013 satte [[Oslo Byes Vel]] opp en [[blå plakett]] ved huset. Et annet minne om hans tid på Grorud er en byste ved arbeiderboligene i [[Grorudveien (Oslo)|Grorudveien]] 3-5, som ble satt opp i 2014. | Familien opplevde en tragedie i hjemmet på Lilloborg i 1913, da deres eldste datter Odbjørg døde der. Kort tid etter flytta resten av familien til Fjeldborg i [[Fossumveien (Oslo)|Fossumveien]] 2a. Dette ble for langt fra [[Grorud stasjon]], så allerede året etter flytta familien til Fløifjeld i [[Kirkesvingen (Oslo)|Kirkesvingen]] 10. I likhet med Lilloborg er også dette rett ved [[Grorud kirke]]. I 2013 satte [[Oslo Byes Vel]] opp en [[blå plakett]] ved huset. Et annet minne om hans tid på Grorud er en byste ved arbeiderboligene i [[Grorudveien (Oslo)|Grorudveien]] 3-5, som ble satt opp i 2014. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
==Tilbake til røttene== | ==Tilbake til røttene== | ||
{{thumb|Johan Falkberget karoliner.jpg|Falkberget som statist som karoliner i filmatiseringen av ''[[Eli Sjursdotter (film)|Eli Sjursdotter]]'' (1938), basert på hans roman med samme navn fra 1913.|[[Erling Johan Schjerven]]/[[Rørosmuseet]]|1938}} | |||
I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt. | I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
==Utmerkelser og ettermæle== | ==Utmerkelser og ettermæle== | ||
{{thumb|Johan Falkberget byste Grorud Oslo.jpg|Nils Aas' byste av Falkberget ble opprinnelig laget til Høstutstillingen 1964, og står nå ved arbeiderboligene i Grorudveien 3–5.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Johan Falkberget byste Grorud Oslo.jpg|[[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]]' byste av Falkberget ble opprinnelig laget til Høstutstillingen 1964, og står nå ved arbeiderboligene i Grorudveien 3–5.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
{{thumb|Røros kirkegård 65.JPG|Johan og Anna Falkbergets gravminne på Røros kirkegård.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Røros kirkegård 65.JPG|Johan og Anna Falkbergets gravminne på Røros kirkegård.|Chris Nyborg|2014}} | ||
Falkberget mottok i etterkrigstida en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap. Enda viktigere for ham var det nok at svært mange så på ham som rakrygga og som et moralsk menneske. I 1949 ble det samla inn penger til det som ble kalt «Hjertenes Nobelpris». 170 000 kroner, en svært stor sum den gang, ble overrakt i [[Universitetets aula]]. Som takk ga han ut en liten avis – med bare én utgave – ''Ex Animo''. I 1950 ble Falkberget æresdoktor ved Stockholms högskola, og i 1951 ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskapet ga ham i 1960 [[Gunnerusmedaljen]]. To år senere satte Trondheim kommune opp [[Kristofer Leirdal]]s skulptur «An-Magritt og Hovistuten» på [[Ilevollen (Trondheim)|Ilevollen]] ved [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]], noe Falkberget i sin takketale sa betydde mer enn all verdens Nobelpriser. Han ble også kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Nordstjärneorden]]. I 1963 fikk han æreslønn av Stortinget. Da han fylte 85 i 1964 fikk han en utmerkelse som for ham var viktigere enn St. Olav, nemlig [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han fikk også [[Norsk Presseforbund]]s hederstegn i gull. | Falkberget mottok i etterkrigstida en rekke priser og utmerkelser for sitt forfatterskap. Enda viktigere for ham var det nok at svært mange så på ham som rakrygga og som et moralsk menneske. I 1949 ble det samla inn penger til det som ble kalt «Hjertenes Nobelpris». 170 000 kroner, en svært stor sum den gang, ble overrakt i [[Universitetets aula]]. Som takk ga han ut en liten avis – med bare én utgave – ''Ex Animo''. I 1950 ble Falkberget æresdoktor ved Stockholms högskola, og i 1951 ble han innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Selskapet ga ham i 1960 [[Gunnerusmedaljen]]. To år senere satte Trondheim kommune opp [[Kristofer Leirdal]]s skulptur «An-Magritt og Hovistuten» på [[Ilevollen (Trondheim)|Ilevollen]] ved [[Nidelva (Sør-Trøndelag)|Nidelva]], noe Falkberget i sin takketale sa betydde mer enn all verdens Nobelpriser. Han ble også kommandør med stjerne av [[St. Olavs Orden]] og kommandør av [[Nordstjärneorden]]. I 1963 fikk han æreslønn av Stortinget. Da han fylte 85 i 1964 fikk han en utmerkelse som for ham var viktigere enn St. Olav, nemlig [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han fikk også [[Norsk Presseforbund]]s hederstegn i gull. | ||
| Linje 112: | Linje 112: | ||
{{DEFAULTSORT:Falkberget, Johan}} | {{DEFAULTSORT:Falkberget, Johan}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
| Linje 127: | Linje 127: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} | ||