323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Portrett av forfatter Johan Falkberget, 1932 - no-nb digifoto 20151214 00167 blds 04861.jpg|Johan Falkberget i arbeidspositur.|Rasmus Berg|1932}} | <onlyinclude>{{thumb|Portrett av forfatter Johan Falkberget, 1932 - no-nb digifoto 20151214 00167 blds 04861.jpg|Johan Falkberget i arbeidspositur.|Rasmus Berg|1932}} | ||
'''[[Johan Falkberget|Johan Petter Falkberget]]''' (født [[30. september]] [[1879]] i [[Rugldalen]] ved [[Røros]], død [[5. april]] [[1967]] samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida. | '''[[Johan Falkberget|Johan Petter Falkberget]]''' (født [[30. september]] [[1879]] i [[Rugldalen]] ved [[Røros]], død [[5. april]] [[1967]] samme sted) var forfatter og journalist. Han kom fra en bergverksslekt og hadde selv jobba i gruvene som ung mann, noe som gjenspeiles i hans forfatterskap. Han var også en periode politisk aktiv på venstresida.</onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Unge år== | ==Unge år== | ||
<onlyinclude> | |||
Han vokste opp med en far som jobba ved [[Røros Kobberverk]], på det lille bruket [[Falkberget (Røros gnr. 7/1)|Falkberget]] i Rugldalen. Det var morfaren [[John O. Jamt]] som hadde rydda bruket ved [[Ruglsjøen]], omkring halvannen mil fra Røros. Faren flytta til Røros fra [[Østerdalen]] – han var født i [[Tolga prestegjeld]] – og ble gift med Gunhild Jamt. Han var både gårdbruker og bergmann, og var også interessert i litteratur og sosiale spørsmål. Dette var interesser han overførte til sin sønn. | |||
Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. | |||
Det fortelles at navnet Falkberget tok han som ung mann fra en fjellknaus ved [[Ratvolden]] som var forma som et fuglehode.<ref>Se f.eks. Berg i ''NBL''.</ref> Det ble sagt at falker i tidligere tider hekka der. Men det er like trolig at han tok det fra småbruket, selv om faren brukte navnet. Bruket Falkberget het opprinnelig Trondalen, men siden 1880-åra hadde det stått Falkberget i matrikkelen – og bruket hadde navn etter knausen. Uansett, Johan Falkberget ble signaturen på hans første innlegg og fortellinger, som ble trykt i lokalavisa ''[[Fjeld-Ljom]]''. | |||
{{thumb|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.|[[Rørosmuseet]]|1891}} | {{thumb|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. Johan Falkberget er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.|[[Rørosmuseet]]|1891}} | ||
At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge Johan hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene. | At han var så skrivefør skyldtes nok vel så mye farens innflytelse som skolegangen, for fra han var sju år gammel og til han var 27 jobba han i gruvene i lange perioder. Det ble bare tolv uker skolegang i året. At han begynte å jobbe tidlig var helt nødvendig, for familien hadde det trangt økonomisk. Dermed ble han «vaskarryss» ved Christianus Sextus gruven tilhørende kobberverket, en av småguttene – 'ryss' er et dialektord for 'gutt' i Østerdalen og i Rørostraktene – som vaska malmen. Faren klarte etter hvert ikke å jobbe i gruvene lenger, og starta da landhandel. Unge Johan hjalp da til i butikken, i tillegg til jobbe i gruvene. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
==Tilbake til røttene== | ==Tilbake til røttene== | ||
{{thumb| | {{thumb|Johan Falkberget karoliner.jpg|Falkberget som statist som karoliner i filmatiseringen av ''[[Eli Sjursdotter (film)|Eli Sjursdotter]]'' (1938), basert på hans roman med samme navn fra 1913.|[[Erling Johan Schjerven]]/[[Rørosmuseet]]|1938}} | ||
I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt. | I 1922, altså samme år som ''Bør Børson jr.'' kom ut som bok, døde Falkbergets mor etter å ha levd seks år som enke på Falkberget. Dermed flytta familien tilbake til hans barndomshjem, der han skulle være gårdbruker og forfatter. De oppførte et nytt hus der, [[Ratvolden]], på samme eiendom som Falkberget. I løpet av det samme året holdt de på å miste minstejenta Aasta. Hun friskna til, og Falkberget knytta dette til forbønn. Dette satte et sterkt preg på ham, og for å bearbeide hendelsen begynte han å skrive. ''Den fjerde nattevakt'' kom ut i 1923. Handlinga er lagt til Røros i [[nødsår]]a rundt 1807. I fortellinga kommer den nye presten på kant med de fleste av sine soknebarn, og Falkberget utforska temaer omkring kjærlighet og plikt. | ||
| Linje 112: | Linje 112: | ||
{{DEFAULTSORT:Falkberget, Johan}} | {{DEFAULTSORT:Falkberget, Johan}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
| Linje 127: | Linje 127: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} | ||