Johan Garmann d.y.: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
m (+ kilde)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert))
 
(27 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Garmanngaarden Oslo.jpg|[[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] har navn etter Johann Garmann d.y., og var hans hjem fra 1647 til 1664.}}
<onlyinclude>{{thumb|Garmanngaarden Oslo.jpg|[[Garmanngården]] i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] har navn etter Johann Garmann d.y., og var hans hjem fra 1647 til 1664.}}
'''[[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]]''' (født [[1610]], død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo|Christiania]].  
'''[[Johan Garmann d.y.|Johan Garmann]]''' (født omkr. [[1608]] i Haderslev, død [[1673]]) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i [[Oslo|Christiania]].  


Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]], og hans hustru Boel Reimick. Broren [[Hermann Garmann (1612&ndash;1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [1640]] med Maren Dop, datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med Margrethe Jespersdatter. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.  
Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612&ndash;1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref>


Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongberg sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Orloff]].
Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Paulssøn Orloff]].


Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholm]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]&ndash;[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred|Aker]] og på [[Romerike]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.  
Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]&ndash;[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.  


Etterhvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til [[Maridalsvannet]]. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere.  
Etter hvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til [[Maridalsvannet]]. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere.  


I 1647 kjøpte han bygningen som fikk navnet [[Garmanngården]], i dag [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7. Det var byens flotteste gård, som senere på [[1600-tallet]] var residens for visestattholder [[Just Høeg]]. Gården ble i [[1733]] byens nye rådhus.  
I 1647 kjøpte han bygningen som fikk navnet [[Garmanngården]], i dag [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7. Det var byens flotteste gård, som senere på [[1600-tallet]] var residens for visestattholder [[Just Høeg]]. Gården ble i [[1733]] byens nye rådhus.  


Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1683, og ble gravlagt i [[Gamle Aker kirke|Aker kirke]].  
Han skaffet seg ved makeskifte [[Hovin (gård)|Hovin]] i Aker i [[1664]], og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra [[Gamle Aker kirke|Aker kirke]] 2. april<ref>Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.</ref>.


Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Gjord Andersen]].
Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius [[Christian Madsen Lund|Christian Madssøn Lund]]. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] ble etter hans død i [[1691]] solgt til [[Giord Andersen (1651–1720)]].


Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann]] var oberst, og giftet seg med Anna Cathrine Toller, datter av [[Niels Toller d.y.]].  
Johan Garmanns sønn [[Johan Henrik Garmann (1666–1748)|Johan Henrik Garmann]] (1666–1748) var oberst, og giftet seg med [[Anne Cathrine Toller]], datter av [[Niels Toller d.y.]]. Datteren [[Christiane Sofie Garmann]] (d. 1696) ble gift med overbergmester [[Johannes Barth (1633–1674)|Johannes Barth]] på [[Kongsberg]].
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==


* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7674&idx_id=7674&uid=ny&idx_side=-113 Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr]
* Rian, Øystein: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Garmann/utdypning|Johan Garmann}}
* Rian, Øystein: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Johan_Garmann/utdypning|Johan Garmann}}


{{DEFAULTSORT:Garmann, Johan 2}}
{{DEFAULTSORT:Garmann, Johan 2}}
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
{{f1}}
[[Kategori:Personer fra Danmark]]
{{bm}}
[[Kategori:Embetsmenn]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1610]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1673]]
[[Kategori:Dødsfall i 1673]]