Johan Henrik Cappelen (1795–1850): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(lenkje Sorenskrivarar i Ytre Sogn) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Johan Henrik Cappelen (1795–1850)|Johan Henrik Cappelen]]''' (født 1795, død 13. mars 1850 i [[Bergen]]) var [[sorenskriver]]. | '''[[Johan Henrik Cappelen (1795–1850)|Johan Henrik Cappelen]]''' (født 1795, død 13. mars 1850 i [[Bergen]]) var [[sorenskriver]]. | ||
Han var sønn av sogneprest i [[Ulstein]], Peter Andreas Cappelen, og Masse Marie f. Wind. Etter å ha begynt karrieren som militær, med graden sekondløytnant, begynte han i stedet på jusstudiet. Han fullførte [[cand.jur.]]-graden ved [[Universitetet i Oslo|universitet]] i 1822 og var så [[Leksikon:Fogd|foged]] og sorenskriver i [[Øst-Finnmark sorenskriveri]] med sete i [[Vadsø]] fra 1826 til 1833, og rakk også å representere Finmarkens amt på [[Stortinget]] i 1833, før han | Han var sønn av sogneprest i [[Ulstein]], Peter Andreas Cappelen, og Masse Marie f. Wind. Etter å ha begynt karrieren som militær, med graden sekondløytnant, begynte han i stedet på jusstudiet. Han fullførte [[cand.jur.]]-graden ved [[Universitetet i Oslo|universitet]] i 1822 og var så [[Leksikon:Fogd|foged]] og sorenskriver i [[Øst-Finnmark sorenskriveri]] med sete i [[Vadsø]] fra 1826 til 1833, og rakk også å representere Finmarkens amt på [[Stortinget]] i 1833, før han ble [[Sorenskrivarar i Ytre Sogn|sorenskriver i Ytre Sogn]] fra 1833 til sin død i 1850. Bostedet var i [[Fresvik]]. Han fikk et meget dårlig ettermæle, både for livsstilen og for angivelige kriminelle handlinger (bedrageri/underslag). Han ble aldri dømt, da han dro til Bergen og der døde. | ||
Han var med Hanna Sophie f. Manthey. Deres mest kjente sønn ble «den høit ansette mangeårige kontorchef i Stortinget hedersmannen Johan Cappelen», som det så fengende heter i boka ''Våre sorenskrivere''. En annen sønn, [[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]], var apoteker og fotograf. | Han var med Hanna Sophie f. Manthey. Deres mest kjente sønn ble «den høit ansette mangeårige kontorchef i Stortinget hedersmannen Johan Cappelen», som det så fengende heter i boka ''Våre sorenskrivere''. En annen sønn, [[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]], var apoteker og fotograf. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
{{Verv | {{Verv | ||
|Forgjenger=[[Jens Munthe (1788–1858)|Jens Munthe]] | |Forgjenger=[[Jens Munthe (1788–1858)|Jens Munthe]] | ||
|Hva=Sorenskriver i [[Ytre Sogn | |Hva=Sorenskriver i [[Sorenskrivarar i Ytre Sogn|Ytre Sogn]] | ||
|Startår=1833 | |Startår=1833 | ||
|Sluttår=1850 | |Sluttår=1850 | ||
Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 17:25
Johan Henrik Cappelen (født 1795, død 13. mars 1850 i Bergen) var sorenskriver.
Han var sønn av sogneprest i Ulstein, Peter Andreas Cappelen, og Masse Marie f. Wind. Etter å ha begynt karrieren som militær, med graden sekondløytnant, begynte han i stedet på jusstudiet. Han fullførte cand.jur.-graden ved universitet i 1822 og var så foged og sorenskriver i Øst-Finnmark sorenskriveri med sete i Vadsø fra 1826 til 1833, og rakk også å representere Finmarkens amt på Stortinget i 1833, før han ble sorenskriver i Ytre Sogn fra 1833 til sin død i 1850. Bostedet var i Fresvik. Han fikk et meget dårlig ettermæle, både for livsstilen og for angivelige kriminelle handlinger (bedrageri/underslag). Han ble aldri dømt, da han dro til Bergen og der døde.
Han var med Hanna Sophie f. Manthey. Deres mest kjente sønn ble «den høit ansette mangeårige kontorchef i Stortinget hedersmannen Johan Cappelen», som det så fengende heter i boka Våre sorenskrivere. En annen sønn, Wilhelm Peder Daniel Cappelen, var apoteker og fotograf.
Kilder og litteratur
- Olafsen, Arnet (1945). Bind 2 av Våre sorenskrivere, s. 111, 116, 164-165
| Forgjenger: Johan Carl Nilsen |
Sorenskriver i Øst-Finnmark (1826–1833)
|
Etterfølger: Erik Hauge |
| Forgjenger: Jens Munthe |
Sorenskriver i Ytre Sogn (1833–1850)
|
Etterfølger: Georg Martin Hjorth |