Johan Hvidsten

Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på morsdagen 28. februar 1928

Johan Hvidsten (født 27. januar 1877 i tidligere Ramnes kommune i Vestfold, død 14. oktober 1953 i Oslo) var en engasjert avholdsmann, redaktør, venstrepolitiker og arbeidsledighetsinspektør.

Avisa Indtrøndelagen, Steinkjer meldte at Hvidsten skiftet beite i 1913

Ungdommen

Johan Hvidsten startet ut som boktrykkerlærling hvorpå han tok teknisk aftenskole, men vi vet ikke hvor dette kan ha vært.

Journalisten

Karrieren som bladmann startet Hvidsten som 20-åring i 1897 i avisa Varden i Skien, vi har dessverre ikke informasjon om hvor lenge han ble her, ei heller hvor lenge han ble i avisa Nationalbladet i Kristiania, som ble neste trinn på stigen før han overtok redaktørstillingen i Drammens Dagblad, dit han kom som redaksjonssekretær i 1901. Redaktørposten i Drammens Dagblad hadde han fra nr. 119 1912 til nr. 27 1913 (1. februar) i henhold til en notis i avisa Indtrøndelagen datert 17. januar 1913 og Norske aviser 1763-1969, Oslo 1973. I en hyllest til ham i Akershus Arbeiderblad i anledning hans 60-årsdag, fant vi at han også hadde redigert Buskeruds Amtstidende som også kom ut i Drammen.

Avhold

All informasjon vi har om Hvidsten tyder på en sterk karaktervilje. Så var det da også i de tidlige ungdomsår han gikk inn i avholdsbevegelsen. Etter hvert skaffet han seg ry og omdømme som en likende kar som forfektet sine standpunkt på en måte som han til fulle ble respektert for. Hans væremåte ble også en god ledetråd for IOGT som han ledet til alles tilfredshet fra 1918 til 1932. Dertil kommer at han også var formann i Avholdsfolkets landsnevnd fra 1927. Det står litt uklart hvor mange medlemmer landsnevnden favnet, men i 1919 hadde avholdsbevegelsen i Norge sitt største medlemstall på 257 300. Fra 1926 ledet han edruelighetskomiteen.

Den samfunnsengasjerte

Gjennom 16 år tjente han Oslos befolkning som en av partiet Venstre sine representanter i bystyret, og i flere av disse åra var han også medlem av formannskapet og et utall komiteer og utvalg. Men avholdssaken var for ham ingen politisk oppfatning; den var et livssyn. Det var neppe hans raushet som gjorde ham så populær blant politiske motstandere, men snarere at han handterte alkohol- og ruspolitiske spørsmål som en måte å leve på, som førte til den respekt han fortjente – og fikk. Han gikk nemlig aldri på akkord med sine meninger og standpunkt. Når han i tillegg ble karakterisert som en utmerket taler og debattant, var dette selvsagt en svært så medvirkende årsak til at han ble lagt merke til, og som også ble lyttet til og hørt når han tok ordet i bystyresalen. Fra gamle venstrefolk er det sendt mang en god tanke til det arbeid Hvidsten fikk utrettet for venstres program og at han lykkes så godt med å vinne sympati for Venstre.

Da Stensparken sto for tur til å bli «rasert» reagerte Johan Hvidsten med harme. Planene som rådmann Peter F. Bassøe og styret i Norges varemesse la frem i 1928 om

Et permanent utstillingsareal for byens næringsliv i parken, restaurant, og en boulevard på utstillingsterrenget med samme bredde som Karl Johan. Tivoli, og over det hele skal en slank Merkursøyle kneise som vil ta opp konkurransen med Blåsen der det en gang kan komme et planetarium

Vi som hører hjemme i denne bydel vil protestere mot, at også denne oase i byens stenørken skal tas i fra oss

skrev direktør Johan Hvidsten i Dagbladet i januar 1928

Arbeidsledighetsinspektøren

Fra 1916 finner vi Hvidsten som Norges første arbeidsdirektør, eller som man kalte det den gang; «Chef for Statens Inspektorat for arbeidsformidlingen». Se http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/7805/endringshistorie

Både i 1919 og 1930 var han leder for arbeidsløshetskomiteene.

Rasehygiene og arbeidsløshet

Den norske rasehygieniker Jon Alfred Mjøen som i 1905 hadde grunnlagt Vindern Biologiske Laboratorium, som skulle forske i rasebiologi inviterte i 1934 arbeidsløshetskomiteen ledet av Johan Hvidsten for å legge fram sine resultater for komiteen som var under sterkt press for å søke å bekjempe arbeidsløshetskomplekset. Men Mjøens teorier og resultater fikk ingen avgjørende betydning for hvordan komiteen ville møte problemet på. Likevel, sett med dagens øyne virker det unektelig kontroversielt at han gikk inn for å sende norske arbeidsløse til Tyskland for å bygge Hitlers tredje rike. Hvor mange som fulgte oppfordringen om å søke seg til Tyskland har det ikke lykkes oss å finne ut av.

I sitt 70-ende år var Johan Hvidsten formann for Sosialdepartementets utvalg for «Innstilling om arbeidsløshetstrygd for abeidstakere i jordbruk, skogbruk, tømmermåling og fløting: med utkast til lov om endring i Lov om trygd mot arbeidsløshet av 24. juni 1938 med tilleggslov av 13. desember 1946», som ble fremlagt 5. Juni 1947.

En aktet borger

Hvidsten nøt en form for anerkjennende respekt som er blitt få statstjenestemenn med en såvidt høy stjerne til del. Den fikk han for sin personlige elskverdighet og imøtekommenhet, samt sitt smittende gode humør.

Kilder

• Akershus Arbeiderblad - «Johan Hvidsten fyller 60 år i dag». 20. januar 1937
• Arbeidernes leksikon bd IV sp. 38-39, Oslo 1934
• Norges Handel og Sjøfartstidende: «60 år» (Johan Hvidsten) 20. januar 1937
• Hvidsten, Johan: «Arbeidsledighetsforsikringen i 10-året 1909—18» i Sociale Meddelelser, 1920.
• Indtrøndelagen: «Redaktørskifte» 17. januar 1913
• Om Jon Alfred Mjøen: http://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Alfred_Mj%C3%B8en
• TOBIAS - Tidsskrift for arkiv og Oslo-historie, nr 2 og 3 2006.