Johan Martin Wiig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenke til bilder i wikien)
 
(27 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Johan Martin Wiig]]''' (født i [[Frol kommune|Frol]] 19. mai 1843, død i [[Levanger]] 8. januar 1918) var fotograf, og virket særlig i [[Vardø]] og Levanger. Han ble født på gården [[Borgsø (Frol gnr. 15/5)|Borgsø]] i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra [[Beitstad]]. Johan Martin var nest eldst i søskenflokken på fem og eldste sønn.
{{thumb|Borgsoe_gard_frol.png|Johan Martin Wiig vokste opp på Borgsø gård i Frol.|Ukjent fotograf/Skogn historie bd. 6, del 1, 1973.}}
{{thumb|Fotofirma_johan_martin_wiig.jpeg|Wiigs "logo" fra baksiden av fotoglassplate|Varanger museum, ca. 1875-1882.}}
{{thumb|Gerhard_Brodtkorb_Vardø.jpg|Portrett av Gerhard Brodtkorb (født 1874), Vardø.|Johan Martin Wiig/Varanger museum, ca. 1880.}}
[[Fil:Gruppeportrett Levanger 1897.png|Gruppeportrett på trapp utenfor sveitservilla i Levanger. Foto: Johan Martin Wiig/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 1897.|miniatyr]]
{{thumb|Løkken verk 1907.png|Villabebyggelse på Løkken Verk.|Johan Martin Wiig/Orkla Industrimuseum, 1907.}}
{{thumb|Levanger buekorps.png|Levanger Buekorps 17. mai 1904. "Kl. 6 morgen oppmødte der 41 medlemmer, hvorblandt alt befal. Der blev oppstillet og Herr fotograf Wiig tog et billede af hele korpset."<ref>''Årbok''. Utg. Historielaget. Levanger. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092581006_001}}, s. 131</ref> Fotografens sønn, Harald, var medlem av buekorpset i 1908 (muligens også i 1904).|Johan Martin Wiig/Årbok for Levanger historielag.}}
'''[[Johan Martin Wiig]]''' (født i [[Frol kommune|Frol]] 19. mai 1843, død i [[Levanger]] 8. januar 1918) var fotograf. Han virket særlig i [[Vardø]] og Levanger, men hadde også opphold på [[Løkken verk|Løkken]] og i [[Kristiania]].


== Familie ==
== Familie ==
Johan Martin ble født på [[Borgsø (Frol gnr. 15/5)|Borgsø]] (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra [[Beitstad]]. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.<ref>Skogn 6, del 1, s. 171</ref> 


Wiig var gift to ganger, første gang med [[Magvine Antonette Wiig (f. 1854)|Magvine Antonette Surland]]<ref>{{hbr-kjelde|pf01053301000092|Magvine Antonette Wiig (f. 1854)}}</ref> (f. 1856), andre gang med Olga Martine Våde (f. 1877), som i 1910 arbeidet som sydame. Med sine to koner fikk han ni barn. Bernt Kristian (f. 1876) ble født i Vadsø, Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880) i Vardø, mens resten av barna ble født i Levanger: Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886), Olaf (f. 1891), Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).  
Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med [[Magvine Antonette Wiig (1854-1892)|Magvine Antonette]], født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født,<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060612090312.jpg Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917]</ref> og enkemannen ble sittende igjen med seks barn i alderen 1 til 16 år. Fem år senere, i 1897, giftet han seg med den tretti år yngre Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877.<ref>{{Hbr-kjelde|pf01036852001717|Olga Marthine Wiig}}</ref> Med henne fikk han barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).  


== Fotografvirket ==
== Fotografvirksomheten  ==


Fotofaget lærte Wiig antakelig i [[Vardø]], der familien ser ut til å ha bodd fra omkring 1878. I 1880 arbeidet han, i følge Preus museum, hos «frk. Abel» i Christiania. Fru [[Louise Abel]] drev på denne tiden atelier, mens mannen [[Hans Holterman Abel (1830–1903)|Hans]] drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter oppholdet i Christiania reiste Wiig tilbake til familien i Vardø og drev sannsynligvis egen forretning der.  
Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og Magvine losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.<ref>Bonge s. 425</ref> Fru [[Louise Abel]] drev på denne tiden atelier, mens mannen [[Hans Holterman Abel (1830–1903)|Hans]] drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma.


I 1882 eller -83 startet han eget firma i Levanger, i en gård i Sjøgata 6, som han kjøpte i 1901. Fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer leide atelieret til Wiig fra 1899.  
I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.<ref>Eklo s. 125</ref> Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891.  


Fra 1891 drev Wiig et års tid atelier i Prinsens gate i Trondheim, muligens i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra Steinkjer drev eller leide atelier fra 1885 til 1891.   
I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Fra 1899 leide fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som etter hvert fikk tilnavnet "Bjerkangården".   


I 1906 var Wiig en kort tid fotograf på Løkken, men i 1910 var han bosatt med familien i Kirkegata 59 i Levanger. I tillegg til fotografvirksomheten arbeidet han da også som skomaker.
== Økonomiske bølgedaler ==


Det finnes fremdeles en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt.  
Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.<ref>St.t.forhandlinger s. 26-28</ref>


== Virkesteder ==
Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak.<ref>Nordenfjeldske s. 3</ref> Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata.<ref>Kundgjørelsestidende 1901</ref> Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret.
* Før 1880: Oslo og Vardø
* Fra 1882 til ca. 1899: Levanger
* 1891-1892: Prindsensgade i Trondheim
* Fra 1906: Løkken


== Bilder tatt av Johan Martin Wiig ==
Etter salget fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake ved den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.
* [[:Kategori:Bilder av Johan Martin Wiig|På Lokalhistoriewiki]]


* [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:OleIsland.jpg Portrett av ordfører Ole Island], Levanger, 1890-årene?
== Arkiv ==
 
Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.
 
== Se også  ==
 
* [[:Kategori:Bilder av Johan Martin Wiig|Bilder av Johan Martin Wiig]]  


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references />
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


* Eklo, Asbjørn D.K.: ''Trehusbyen Levanger''. Utg. A.D.K. Eklo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022503008}}
*Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde. I: ''Årsskrift''. Utg. Meldal historielag. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081266_001}}
*{{Preusfotograf|3034|Johan Martin Wiig}}
*{{Preusfotograf|3034|Johan Martin Wiig}}
**Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
**Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
**Trønder-Avisa 24.11.1993
**Trønder-Avisa 24.11.1993
**Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde. Årbok for Meldal historielag, 1982
*{{hbr1-1|pf01036852001716|Johan Martin Wiig}}.
*[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ Levanger museums nettsider]. Besøkt 9/3-2013.
*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka''. Utg. Beitstaden historielag. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010848036}}.
*Kvam, Haakon: Beitstadboka. Gårdshistoria. B2, Opdal – Solberg.
*[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ Levanger museums nettsider]. Besøkt 9. mars 2013.
*Skogn historie. B6: Frol 1. Verdal, 1973.
*{{hbr-kjelde|pf01053108000564|Magvine Antonette Wiig}}
*{{folketelling|pf01053301000091|Johan Martin Viig|1885|Levanger kjøpstad}}
*''Nordenfjeldsk Tidende 1899.11.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordenfjeldsktidende_null_null_18991115_26_134_1}}. s. 3
*{{folketelling|pf01037468000489|Johan Marthin Wiig|1900|Levanger kjøpstad}}
*''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.08.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19010809_19_236_1}}.
*{{folketelling|pf01036852001716|Johan Martin Wiig|1910|Levanger kjøpstad}}
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 6, del 1, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}}
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 13, 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707581}}.
*Upublisert slektstre. Levanger, 1983
*Upublisert slektstre. Levanger, 1983
*''Vadsø bys eiendomshistorie''. Utg. [T. Ballo]. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748052}}


==Eksterne lenker==
{{Preus fotoregister2}}
 
* {{hbr1-1|pf01036852001716|Johan Martin Wiig}}.
 
{{Preus fotoregister}}


{{DEFAULTSORT:Wiig, Johan Martin}}
{{DEFAULTSORT:Wiig, Johan Martin}}

Nåværende revisjon fra 28. des. 2020 kl. 13:00

Johan Martin Wiig vokste opp på Borgsø gård i Frol.
Foto: Ukjent fotograf/Skogn historie bd. 6, del 1, 1973.
Wiigs "logo" fra baksiden av fotoglassplate
Foto: Varanger museum, ca. 1875-1882.
Portrett av Gerhard Brodtkorb (født 1874), Vardø.
Foto: Johan Martin Wiig/Varanger museum, ca. 1880.
Gruppeportrett på trapp utenfor sveitservilla i Levanger. Foto: Johan Martin Wiig/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 1897.
Villabebyggelse på Løkken Verk.
Foto: Johan Martin Wiig/Orkla Industrimuseum, 1907.
Levanger Buekorps 17. mai 1904. "Kl. 6 morgen oppmødte der 41 medlemmer, hvorblandt alt befal. Der blev oppstillet og Herr fotograf Wiig tog et billede af hele korpset."[1] Fotografens sønn, Harald, var medlem av buekorpset i 1908 (muligens også i 1904).
Foto: Johan Martin Wiig/Årbok for Levanger historielag.

Johan Martin Wiig (født i Frol 19. mai 1843, død i Levanger 8. januar 1918) var fotograf. Han virket særlig i Vardø og Levanger, men hadde også opphold på Løkken og i Kristiania.

Familie

Johan Martin ble født på Borgsø (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra Beitstad. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.[2]

Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med Magvine Antonette, født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født,[3] og enkemannen ble sittende igjen med seks barn i alderen 1 til 16 år. Fem år senere, i 1897, giftet han seg med den tretti år yngre Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877.[4] Med henne fikk han barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).

Fotografvirksomheten

Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og Magvine losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.[5] Fru Louise Abel drev på denne tiden atelier, mens mannen Hans drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma.

I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.[6] Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen Olav P. Skjevlo fra Steinkjer drev eller leide atelier fra 1885 til 1891.

I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Fra 1899 leide fotografen Sverre Bjerkan fra Steinkjer atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som etter hvert fikk tilnavnet "Bjerkangården".

Økonomiske bølgedaler

Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.[7]

Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak.[8] Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata.[9] Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret.

Etter salget fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake ved den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.

Arkiv

Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.

Se også

Fotnoter

  1. ↑ Årbok. Utg. Historielaget. Levanger. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 131
  2. ↑ Skogn 6, del 1, s. 171
  3. ↑ Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917
  4. ↑ Olga Marthine Wiig i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Bonge s. 425
  6. ↑ Eklo s. 125
  7. ↑ St.t.forhandlinger s. 26-28
  8. ↑ Nordenfjeldske s. 3
  9. ↑ Kundgjørelsestidende 1901

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Martin_Wiig&oldid=1587244»