Johan Martin Wiig

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. nov. 2020 kl. 14:10 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (endret til preus2-mal)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Martin Wiig vokste opp på Borgsø gård i Frol.
Foto: Ukjent fotograf/Skogn historie bd. 6, del 1, 1973.
Wiigs "logo" fra baksiden av fotoglassplate
Foto: Varanger museum, ca. 1875-1882.
Portrett av Gerhard Brodtkorb (født 1874), Vardø.
Foto: Johan Martin Wiig/Varanger museum, ca. 1880.
Gruppeportrett på trapp utenfor sveitservilla i Levanger.
Foto: Johan Martin Wiig/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 1897).
Villabebyggelse på Løkken Verk.
Foto: Johan Martin Wiig/Orkla Industrimuseum, 1907.
Levanger Buekorps 17. mai 1904. "Kl. 6 morgen oppmødte der 41 medlemmer, hvorblandt alt befal. Der blev oppstillet og Herr fotograf Wiig tog et billede af hele korpset."[1] Fotografens sønn, Harald, var medlem av buekorpset i 1908 (muligens også i 1904).
Foto: Johan Martin Wiig/Årbok for Levanger historielag.

Johan Martin Wiig (født i Frol 19. mai 1843, død i Levanger 8. januar 1918) var fotograf. Han virket særlig i Vardø og Levanger, men hadde også opphold på Løkken og i Kristiania.

Familie

Johan Martin ble født på Borgsø (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra Beitstad. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.[2]

Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med Magvine Antonette, født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født.[3] Enkemannen giftet seg i 1897 med Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877, og fikk med henne barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).

Fotografvirksomheten

Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og kona losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.[4] Fru Louise Abel drev på denne tiden atelier, mens mannen Hans drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma.

I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag. Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen Olav P. Skjevlo fra Steinkjer drev eller leide atelier fra 1885 til 1891. I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. En av dem som arbeidet hos Wiig i Levanger var fotografen Sverre Bjerkan fra Steinkjer. Fra 1899 leide han atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som fikk tilnavnet "Bjerkangården".

Etter dette fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake til den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.

Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.

Se også

Fotnoter

  1. Årbok. Utg. Historielaget. Levanger. 2008. Digital versjonNettbiblioteket, s. 131
  2. Skogn 6, del 1, s. 171
  3. Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917
  4. Bonge s. 425

Kilder og litteratur