Johan Rydningen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Johan Rydningen faksimile Aftenposten 1961.JPG|Faksimile fra Aftenposten 4. mai 1961: Utsnitt av nekrolog over Johan Rydningen.}} | ||
'''[[Johan Rydningen]]''' (født 17. mars 1874 i [[Målselv]], død 3. mai 1961 i Oslo) var lærer og skolemann, redaktør for flere aviser, samt ordfører i Tromsø i 1926. | '''[[Johan Rydningen]]''' (født 17. mars 1874 i [[Målselv]], død 3. mai 1961 i Oslo) var lærer og skolemann, redaktør for flere aviser, samt ordfører i Tromsø i 1926. | ||
== Familie == | |||
Johan Rydningen var gift med Sigrid Bergljot (1883-1966) fra Borge i Lofoten. | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Rydningen var formann i festskriftnemnda som sto bak ''Målselvdalen : et 150-års-minne'' i 1939. Han var også forfatter av ''Målselvsangen''. | Rydningen var formann i festskriftnemnda som sto bak ''Målselvdalen : et 150-års-minne'' i 1939. Han var også forfatter av ''Målselvsangen''. | ||
Ved folketellingen i 1910 er Rydningen oppført som folkeskolelærer på adressen Skippergata 2 i Tromsø. Da han døde var Rydningen bosatt i Oslo. | Ved folketellingen i 1910 er Rydningen oppført som ''folkeskolelærer'' på adressen [[Skippergata (Tromsø)|Skippergata]] 2 i Tromsø. Da han døde var Rydningen bosatt i Oslo. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{Thumb| Johan Rydningen gravminne.jpg | Johan Rydningen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
I en nekrolog i Aftenposten 4. mai 1961 ble han omtalt slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 4. mai 1961 ble han omtalt slik (utdrag): | ||
| Linje 24: | Linje 27: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 4. mai 1961, nekrolog. | *Aftenposten 4. mai 1961, nekrolog. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036945006063 Folketellingen 1910 for Tromsø]. | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036945006063 Folketellingen 1910 for Tromsø]. | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010901036#1 Målselvdalen : et 150-års-minne (Tromsø 1939).] | ||
*{{hbr1-1|pf01036945006063|Johan Rydningen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Rydningen,Johan}} | {{DEFAULTSORT:Rydningen,Johan}} | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
| Linje 39: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1874]] | [[Kategori:Fødsler i 1874]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1961]] | [[Kategori:Dødsfall i 1961]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:13
Johan Rydningen (født 17. mars 1874 i Målselv, død 3. mai 1961 i Oslo) var lærer og skolemann, redaktør for flere aviser, samt ordfører i Tromsø i 1926.
Familie
Johan Rydningen var gift med Sigrid Bergljot (1883-1966) fra Borge i Lofoten.
Liv og virke
Rydningen var lærer ved landsfolkeskolen i Nord-Norge fra 1898 til 1903, da han ble redaktør for Narvik Folkeblad, senere Ofotens Tidende. Fra 1906 var han lærer i Tromsø. Han var skoleinspektør i Tromsø fra 1918 til han gikk av med pensjon i 1942.
1908-09 var Rydningen redaktør av Tromsø Stiftstidende. Han var medlem av bystyret og formannskapet i Tromsø, og var ordfører i 1926. Han var også medlem av Tromsø menighetsråd og i flere år formann i Tromsø pedagogiske samfunn, og i Tromsø krets av Norges lærerlag.
Rydningen var formann i festskriftnemnda som sto bak Målselvdalen : et 150-års-minne i 1939. Han var også forfatter av Målselvsangen.
Ved folketellingen i 1910 er Rydningen oppført som folkeskolelærer på adressen Skippergata 2 i Tromsø. Da han døde var Rydningen bosatt i Oslo.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 4. mai 1961 ble han omtalt slik (utdrag):
| Ved siden av lærergjerningen dyrket han gjennom 50 år med flid og artistisk formglede journalistikken og versets kunst. ... Rydningen var selv i sin høye alder i besittelse av en enestående vitalitet, og var i de siste år i full virksomhet med granskning i Riksarkivet, et arbeide han hadde vært opptatt med i lengre tid. Det gjaldt et bokverk om kolonisasjonen i Målselv i form av en slekts- og gårdshistorie. | ||
Johan Rydningen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skoleinspektør er benyttet på gravminnet.
Rydningen var æresmedlem i Målselv og Bardu Bygdelag i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 4. mai 1961, nekrolog.
- Folketellingen 1910 for Tromsø.
- Målselvdalen : et 150-års-minne (Tromsø 1939).
- Johan Rydningen i Historisk befolkningsregister