276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal | Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal landsgymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge. | ||
I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie. | I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
*«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29. | *«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29. | ||
*''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984. | *''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984. | ||
*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{ | *''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}} | ||
*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65. | *«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65. | ||
*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. | *''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001}}. | ||
*''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988. | *''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988. | ||