John Hustad

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

John Hustad (født 10. mars 1925 på Hamnes gård i Beitstad) var organist. Han vokste opp som nummer fem av åtte søsken i en musikkelskende familie. Hustad lærte seg tidlig noter. I begynnelsen spilte han på husorgel, etterhvert håndterte han piano og pedalharmonium.

Som syttenåring ble han bedt om å ta over som dirigent for bygdas kor på 70 medlemmer. Fire av familiens medlemmer, blant annet Hustads mor, var med i dette koret. Under den andre verdenskrig begynte han å ta undervisning hos domorganist Ludvig Nielsen i Nidarosdomen.

Astrid Bjellebø Bayegan skrev dette i sin nekrolog 20. april 2001:

Nielsens inspirerende undervisning og personlige omtanke og veiledning fikk stor betydning for Hustads videre utvikling både musikalsk og personlig. Han var ofte i hans tanker. Aldri glemte han det øyeblikk da han etter fullført organisteksamen ved Trondheim musikkskole fikk overlevert nøkkelen til Domen av sin læremester, og fikk øve på et av Nord-Europas største orgler

Hustad var den første spm i 1947 avla høyere organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo etter den nye ordningen. Han hadde studert i Stockholm på kirkemusikalsk linje ved Kungliga Musikhögskolan 1945-1946 og fortsatte med videreutdannelse i orgel, klaver og pedagogikk 1948-1950. I 1950 hadde Hustad sin debut som konsertpianist i Oslo.

Han virket som musikklærer ved Sinsen Høyere Skole og var musikklærer med ansvar for kor/korps og orkesterledelse i Rjukan 1950-1953. I 1953 ble Hustad ansatt som organist ved Larvik kirke og var på samme tid musikklærer ved Larviks kommunale høiere almenskole. Han arrangerte kurser for sang- og musikklærere.

Under sine 13 år i Larvik var Hustad en drivende kraft i Vestfolds musikkliv. Han var formann i Larvik kommunale musikkomité 1957-1966 og var i tre år formann i Musikkens Venner Larvik. Han var dessuten formann i Vestfold Orgsanistforening i tre år. I 1953 ble han ansatt som organist ved Larvik Hovedkirke, og var samtidig musikklærer ved Larvik Høyere skole. Han arrangerte kurser for sang- og musikklærere. I de 13 årene han var i Larvik, var han en drivende kraft i musikklivet i fylket. I 1957 -66 var han formann i Larvik kommunale musikkomité, og i tre år formann i Musikkens Venner. Han var også formann i Vestfold Organistforening i tre år. I denne tiden fikk han mange gode venner blant kolleger og elever, og mange av dem holdt kontakt med ham helt til det siste. I 1966 tiltrådte han som organist/kantor ved Bragernes kirke i Drammen, og her ble han til han gikk av med pensjon i 1988. Også her engasjerte han seg i musikkundervisningen, og ble musikklærer ved Drammen Musikkonservatorium, Buskerud, med fagene klaver, kordireksjon og harmonilære. Han holdt også kurser ved Folkeuniversitet Sør. Også her i byen fikk han etter hvert flere tillitsverv og i 1971 ble han medlem av Norske Tonekunstneres Samfunn. Han hadde flere komposisjoner for klaver/korps og orgel. Stillingen som kantor ved Bragernes kirke var meget omfattende, bl.a. innbefattet den orgelspill i Krematoriet, enkelte dager kunne det innebære orgelspill ved 7 bisettelser. Det opplevde han som en påkjenning, sorgen gikk inn på ham. John Hustad var et følelsesmenneske, temperamentsfull, raus, romslig og vidtfavnende. Han var ingen diplomat, og det at han sa rett ut hva han mente kunne føre til atskillig debatt og uenighet, men det avtvang også respekt. Han elsket naturen og hadde dyp respekt overfor alt liv. I gudstjenestespill var han en ener. Han levde seg inn i musikken og gav alt han hadde. Han var også en skattet akkompagnatør. I 1976 mistet John sin kone, da startet han omfattende slektsgransking av egen slekt, en videreføring av arbeid hans far hadde påbegynt. En rekke familiemedlemmer hadde emigrert til Amerika, og på Hawaii var det vokst opp en stor slekt. Han var sterkt knyttet til sin egen familie, og var meget glad i sine barn Jørn og Astrid og de tre barnebarna. Og det var et høydepunkt i hans liv da han kunne føre sin datter opp kirkegulvet til tonene fra sin egen komposisjon, «Johns brudemarsj». John Hustad hadde et rikt liv, han kjente gleden og lykken, og han kjente også sorgen og smerten. Han fikk oppleve alderdommens ensomhet, men også den lykke å møte et menneske som han kunne elske og bli elsket igjen, med kjærlighetens mangfold av små og store gleder. «Selv om kroppen skranter, har sjelen aldri hatt det så godt som nå,» var noe av det siste han sa til sin kjære Gerd. Han døde hjemme, i huset han selv hadde vært med å bygge, og som han var så glad i. Vi takker for den rikdom organist/kantor John Hustad har tilført vår kirke og vårt gudstjenesteliv med sin musikk og sitt engasjement gjennom et langt liv i musikkens tjeneste.

Kilder

• Bayegan, Astrid Bjellebø: Nekrolog i Adresseavisen 20. april 2001, s. 19