Jon Sørensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. apr. 2011 kl. 21:07 av Hans P. Hosar (samtale | bidrag) (Ny side: {{Under arbeid}} Jon Sørensen (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936), var lærar, fylkes- og folkehøgskulemann. Det meste av yrkeskarrieren hadde han på [[...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jon Sørensen (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936), var lærar, fylkes- og folkehøgskulemann. Det meste av yrkeskarrieren hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918.


Familie

Jon Sørensen var son av overlærar og skulestyrar Kristofer Mathias Sørensen (1838-1901, fødd på Fanestrand, nå Molde kommune) og Karoline fødd Andersen (1831-1902, fødd i GryttenRauma kommune). Jon Sørensen gifta seg i 1901 med Agnes Winding frå Aasted sogn, Vendsyssel i Danmark. Ho var fødd og oppvaksen i ein gardbrukarfamilie. Dei fekk fire born. Ekteskapet vart oppløyst ca. 1918. Jon Sørensen var andre gong gift med Laura Larsen, dotter av Nils Larsen og M. Nielsen.


Utdanning

Jon Sørensen hadde det meste av barndomen sin i Sandnes, der han gjekk allmugeskule og høgare allmugeskule. Familien flytta til Kristiania i 1881, der faren vart overlærar ved Kristiania folkeskoler. Jon heldt der fram skulegangen sin ved Borgerskolen, Katedralskolen og Hauges Minde, der han tok eksamen artium i 1889. Sørensen tok også andreeksamen ved universitetet i 1891. Han fekk lærarutdanninga ved Hamar seminar, der han var ferdig i 1892.

Seinare tok han vidareutdanning med sløydkurs 1895 og 1900 og som elev ved Den gymnastiske Centralskole 1895-1897. I 1908 fekk han reisestipend for å studere skulebygging og administrasjon i Noreg og Danmark, med tanke på oppstarten av hans eigen folkehøgskule på Eidsvoll det året. I 1913 var han på studiereise i England.


Yrkesliv

Fyrste lærarstillinga hadde han i framhaldsskulen i Kråkstad (Akershus) i 1892. 1892-1896 var han lærar ved folkeskulen i Florø. 1897-1903 ved Kristiania folkeskoler, og 1900-1903 også gymnastikklærar ved Kristiania treårige mellomskule.

I 1903 byrja Sørensen si gjerning som amts-/fylkesskulelærar og folkehøgskulemann. Han var styrar for den ambulerande amtsskulen i Akershus, med tilhald mellom anna i Ullensaker (1904-1906) og Eidsvoll (1906-1908). Da Stortinget i 1907 løyvde midlar til ein «vidaregåande folkehøgskule» på Austlandet, lykkast det Sørensen med støtte mellom anna frå Eidsvoll kommune og andre å få nytte denne løyvinga til å skipe Eidsvoll folkehøgskole i 1908. Sørensen var eigar og styrar av skulen, medan kona var husmor for internatet og underviste i husstellsklassene der. I dei ti åra den var i verksemd, var Eidsvoll folkehøgskole eit veritabelt kultursentrum på Austlandet, med mange (seinare) landskjende personar blant lærarane.

Dels av økonomiske årsaker, dels av personlege grunnar, selde Sørensen skuleanlegget på Eidsvoll seint på hausten 1917, og folkehøgskulen vart nedlagt etter at skuleåret var slutt våren 1918.

Frå 1920 vart Sørensen på nytt tilsett som styrar for fylkesskulen på Øvre Romereike, som da i mange år hadde hatt fast tilhald på Nerdrum ved Fetsund. Av ulike grunnar flytta skulen i ein treårsperiode inn i folkehøgskulebygningen på Eidsvoll, og deretter til Ullinsheim ungdomslokale på Kløfta. Stillinga som fylkessskulestyrar hadde Sørensen til sin død i 1936.


Gymnastikklærar og idrettsmann

Gymnastikk og fysisk fostring i skulen låg Jon Sørensen på hjartet, og han skaffa seg som nemnt spoesialutdanning i faget. Frå sitt idrettsliv fortel han sjølv i studentboka at han i Kristiania deltok nokre semester i Studenternes Gymnastikforening, og mellom anna var med på den andre nasjonale turnstemna i Bergen 1890. I Florø i 1890-åra fekk han i gang, leia og instruerte Florø turnforening.

Sørensen hadde elles sterk interesse for dikting, kunst og historie. Han skreiv fleire bøker og større artiklar deriblant biografiar over Welhaven (1897), Ibsen (1898 og 1900) og Nansen (1932).


Kjelder og litteratur

  • Akershus fylke 1914-1960. Oslo 1967.
  • Flyen, Simen: Eidsvoll bygds historie 1914-1940. Eidsvoll kommune 2002.
  • Norske skulefolk (red. Arne Espeland), Dreyers forlag, Stavanger 1934.
  • Studentene fra 1889. Trondheim 1914.
  • Østerud, Erling: «Folkehøgskolen på Romerike 100 år 1859 [trykkfeil for 1869, wiki-merknad]-15/10-1969», i Romerikstun. Årbok 1970 for Romerike Historielag.