Jordal Amfi: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 7: Linje 7:
Arenaen åpnet i desember 1951 og ble opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]].  
Arenaen åpnet i desember 1951 og ble opprinnelig bygd uten tak som Norges første bane med kunstfrossen is til [[OL i Oslo|de olympiske vinterleker i 1952]] (ishockey og kunstløp), arkitekter var [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]].  


Anlegget er plassert i grøften og amfi etter uttaket av leire til [[Jordal Teglværk]] med 12 meter høydeforskjell soom gjorde at publikum kom inn på toppen av tribunene. Anlegget var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten.  
Anlegget er plassert i grøften og amfi etter uttaket av leire til [[Jordal Teglværk]] med 12 meter høydeforskjell som gjorde at publikum kom inn på toppen av tribunene. Anlegget var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten.  


Det var planlagt at anlegget skulle koste 700 000 kroner (2018: ca 12,2 millioner). Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner (2018: ca 17,5 millioner). Dette var bare selve arenaen, totalt kostet hele anlegget opp mot tre millioner (2018: 52,5 millioner), og var blant de største enkeltinvesterinene i forbindelse med lekene.
Det var planlagt at anlegget skulle koste 700 000 kroner (2018: ca 12,2 millioner). Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner (2018: ca 17,5 millioner). Dette var bare selve arenaen, totalt kostet hele anlegget opp mot tre millioner (2018: 52,5 millioner), og var blant de største enkeltinvesterinene i forbindelse med lekene.
Skribenter
95 756

redigeringer