Joseph Clemens: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Som filmadministrator == | == Som filmadministrator == | ||
Clemens deltok på stiftelsesmøtet til [[Kommunale Kinematografers Landsforbund]] i [[Skien]] 19. mai 1917.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/15898028e761da594de6e079be705340?index=1#13 Nøkleby, Andreas: ''En beretning om Kommunenes Filmcentral fra starten i 1919 og litt om kinematografien og den utvikling gjennom 60 år'', Oslo 1980, s. 14]</ref> Han var styremedlem 1917-1921<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/b48857a89a88abe0bdf08d7182e83478?index=8#413 Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli: film og kino i Norge'', Oslo 1992, s. | Clemens deltok på stiftelsesmøtet til [[Kommunale Kinematografers Landsforbund]] i [[Skien]] 19. mai 1917.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/15898028e761da594de6e079be705340?index=1#13 Nøkleby, Andreas: ''En beretning om Kommunenes Filmcentral fra starten i 1919 og litt om kinematografien og den utvikling gjennom 60 år'', Oslo 1980, s. 14]</ref> Han var styremedlem 1917-1921<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/b48857a89a88abe0bdf08d7182e83478?index=8#413 Evensmo, Sigurd: ''Det store tivoli: film og kino i Norge'', Oslo 1992, s. 412]</ref> | ||
Henrik Berg og Clemens sto sentralt i arbeidet med utredningen av en kommunal filmsentral.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/8ed8063f0c3bc57016629062d5ec137c?index=5#46 Disen, Ole P.: ''Den store illusjonen : filmbyråenes historie'', Oslo 1997, s. 47]</ref> Gunnar Fossberg initierte en fusjon mellom den kommunale kinokjeden og [[Nerliens Filmbureau]] A/S, som han var direktør for. I den anledning tok han kontakt med Clemens, [[Venstre]]-mann og direksjonsformann i Larviks kommunale kinematografer. Etter en overenskomst med de tre aksjonærene i firmaet ble det omgjort til [[Kommunenes Filmcentral]] A/S<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/1aa25859b4740baa29d9ef9a42ab2df9?index=7#35 ''Drømmen om de levende bilder: artikkelsamling i anledning åpningen av Filmmuseet'', Oslo 1999, s. 36]</ref> | Henrik Berg og Clemens sto sentralt i arbeidet med utredningen av en kommunal filmsentral.<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/8ed8063f0c3bc57016629062d5ec137c?index=5#46 Disen, Ole P.: ''Den store illusjonen : filmbyråenes historie'', Oslo 1997, s. 47]</ref> Gunnar Fossberg initierte en fusjon mellom den kommunale kinokjeden og [[Nerliens Filmbureau]] A/S, som han var direktør for. I den anledning tok han kontakt med Clemens, [[Venstre]]-mann og direksjonsformann i Larviks kommunale kinematografer. Etter en overenskomst med de tre aksjonærene i firmaet ble det omgjort til [[Kommunenes Filmcentral]] A/S<ref> [http://www.nb.no/nbsok/nb/1aa25859b4740baa29d9ef9a42ab2df9?index=7#35 ''Drømmen om de levende bilder: artikkelsamling i anledning åpningen av Filmmuseet'', Oslo 1999, s. 36]</ref> | ||
Sideversjonen fra 14. mar. 2014 kl. 12:34
Joseph Clemens (født 6. oktober 1880 i Kristiansand, død 1963) var forsikringsmann og dikter.
Hjem og yrke
I Folketellingen 1900 ble han angitt som korrespondent i inkassoforretning og hadde adresse Arbins gate 2.[1]
I Folketellingen 1910 sto det at han var kontorfullmektig ved skipsrederibedrift og lærer ved teknisk skole. Han bodde sammen med hustruen Elisabeth og en sønn i Johan Sverdrups gate 12 i Larvik.[2]
I Fra Norges næringsveie i tekst og billeder Vestfold fylke Larvik, Kristiania 1921 sto det at Clemens var assurandør for Lloyd Agency og hadde adresse Prinsegata 20. I telefonkatalogen 1927/1928 sto det at han var forsikringsagent for A/S Norske Folk i Prinsegata 20. Senere drev han forsikringagentur og var representant for Aktieselskapet Norske Assurance og Norske Forenede Livsforsikringselskap i Torget 3.
Han kjøpte hustruens barndomshjem, Bekkegata 11, på Langestrand.
Som filmadministrator
Clemens deltok på stiftelsesmøtet til Kommunale Kinematografers Landsforbund i Skien 19. mai 1917.[3] Han var styremedlem 1917-1921[4]
Henrik Berg og Clemens sto sentralt i arbeidet med utredningen av en kommunal filmsentral.[5] Gunnar Fossberg initierte en fusjon mellom den kommunale kinokjeden og Nerliens Filmbureau A/S, som han var direktør for. I den anledning tok han kontakt med Clemens, Venstre-mann og direksjonsformann i Larviks kommunale kinematografer. Etter en overenskomst med de tre aksjonærene i firmaet ble det omgjort til Kommunenes Filmcentral A/S[6]
Clemens ble den første direksjonsformannen i Kommunenes Filmcentral A/S i 1919.[7] Han satt til 1925.
Clemens var også formann i byggekomitéen for kinoen Munken.
Som dikter
På Larvik bys 250 års jubileum 29. september 1921 fant uroppførelsen av «Larvikskantaten» sted. Teksten var skrevet av Clemens og melodien av Oscar Meier-Hansen.[8]
Meier-Hansen og Clemens laget også «Kirken: hymne for blandet kor» (utgitt i 1927).
Til Stavernsfesten 1935 skrev han «Sang til Stavern», til toner av Oscar Meier-Hansen.[9]
Hans dikt Norge hilser «Peter Wessel» ble publisert i Østlands-Posten 3. juli 1937.[10]
Diktet To korte blink ble trykt i Østlands-Posten 14. september 1940.[11]
Clemens skrev en prolog til en Grieg-konsert i Bøkeskogen, arrangert av Larvik Ungdomsmusikkorps, 15. juni 1943.[12]
På 100 års jubiléet til Larviks sjømannsforening, som ble avholdt på Villa Farris 9. februar 1949, leste Clemens sin prolog, en hyllest til foreningen og sjømannstanden.[13]
I boka Larvikspoesi skriver Odvar Schrøder-Jensen at han hadde en sentral plass i Larviks kulturliv på 1900-tallet, at han «i ledige stunde» kunne skrive fremragende dikt og poesi, og at han leverte mange dikt til bryllup og konfirmasjoner[14]
Referanser
- ↑ Folketellingen 1900
- ↑ Folketellingen 1910
- ↑ Nøkleby, Andreas: En beretning om Kommunenes Filmcentral fra starten i 1919 og litt om kinematografien og den utvikling gjennom 60 år, Oslo 1980, s. 14
- ↑ Evensmo, Sigurd: Det store tivoli: film og kino i Norge, Oslo 1992, s. 412
- ↑ Disen, Ole P.: Den store illusjonen : filmbyråenes historie, Oslo 1997, s. 47
- ↑ Drømmen om de levende bilder: artikkelsamling i anledning åpningen av Filmmuseet, Oslo 1999, s. 36
- ↑ Nøkleby, Andreas: En beretning om Kommunenes Filmcentral fra starten i 1919 og litt om kinematografien og den utvikling gjennom 60 år, Oslo 1980, s. 19
- ↑ Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999, s. 80
- ↑ Wasberg, Gunnar Christie: Stavern: strandstedet - byen, Stavern, 1994 s. 150
- ↑ Søgaard, Terje: Fortegnelse over Larvik-Fredrikshavnferjen's (Larvik Lines) histor iske arkiv, Larvik 1990, s. 160
- ↑ Nyhus, Per: Krisgsår i Larvik-distriktet, Kongsberg 1990, s. 38
- ↑ Nyhus, Per: Krigsår i Larvik-distriktet, Kongsbeg 1990, s. 147
- ↑ Marthinsen, Thor Olaf: I storm og stille: Larviks sjømannsforening gjennom 150 år, Lrvik 1999, s. 96
- ↑ Jensen, Odvar Schrøder: Larvikspoesi, 2011, s. 21