Julius Denzer: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Julius Denzer.png|Denzer fotografert av en kollega på balustraden ved kammandantboligen på [[Grini fangeleir|Grini]].|''Griniboka'', bind I}}
{{thumb|Julius Denzer.png|Denzer fotografert av en kollega på balustraden ved kommandantboligen på [[Grini fangeleir|Grini]].|''Griniboka'', bind I, side 135}}
'''[[Julius Denzer]]''' (født 1896 i daværende Rhinland, i dag Rheinland-Pfalz, dødsår ukjent)  var en [[SS-Untersturmführer]] som i Norge er særlig kjent for at han var nestkommanderende i [[Grini fangeleir]] 26. april 1942 til august 1944 da han overtok som kommandant for [[Krøkebærsletta fangeleir]].  
'''[[Julius Denzer]]''' (født 1896 i daværende Rhinland, i dag Rheinland-Pfalz, dødsår ukjent)  var en [[SS-Untersturmführer]] som i Norge er særlig kjent for at han fra sommeren 1942 var nestkommanderende, kalt Schutzhaftlagerführer i [[Grini fangeleir]] etter at han kom til leiren 26. april samme år. Han var på Grini til august 1944 da han overtok som kommandant for [[Krøkebærsletta fangeleir]].  


Ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] gjemte han seg bort og tok identiteten til et [[Organisation Todt|OT]]-offiser og ble deportert til Tyskland: Her gikk han tilbake til en tidligere yrke som trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]], men ble 11. september 1947 ble gjenkjent av de to tidligere Grinifangene Willy Fredlund og Jonas Brunvoll og utlevert til Norge hvor han 22. november 1948 ble dømt til 15 års tvangsarbeid.
Han var kjent for sin aggressive og truende omgangsform overfor fangene, selvom det var relativt få tilfeller med driekte voldsutøvelse fra hans side, han foretrakk kollektive straffeøvelser som løping og kryping, uten hensyn til fangenes alder eller fysiske tilstand. På Grini var han også kontaktmann for angiverne blant fangene.
 
Denzer arbeidet før [[første verdenskrig]] i en symaskinfabrikk og som trafikkbetjent, og etter deltakelse i krigen ble han  med i politiet hvor han etter hvert ble overbetjent. Han gikk tidlig inn i [[NSDAP]].
 
Ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble han etterlyst som krigsforbryter, men han gjemte seg bort og tok identiteten til en [[Organisation Todt|OT]]-offiser og ble i slutten av juli 1945 ubemerket fraktet med skip tilbake til Tyskland sammen med annet tysk OT-personell. Her fikk han arbeid som trafikkbetjent i Northeim i [[Niedersachsen]], men ble 11. september 1947 ble gjenkjent av de to tidligere Grinifangene [[Willy Fredlund]] og [[Jonas Brunvoll]] og utlevert til Norge hvor han 22. november 1948 ble dømt til 15 års [[tvangsarbeid]], fratrukket 439 dager i varetekt. Han ble dømt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med særlig farlig redskap.


Han sonte i [[Espeland tvangsarbeidsleir]] fra 22. mars 1949 til han ble utvist fra Norge 6. oktober 1952.
Han sonte i [[Espeland tvangsarbeidsleir]] fra 22. mars 1949 til han ble utvist fra Norge 6. oktober 1952.


==Litteratur==
==Litteratur==
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I, ss. 134–136, utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009|side=133}}.
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind I, ss. 134–136, utg. Gyldendal. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504009|side=133}}.
* [[Eirik Veum|Veum, Eirik]]: ''[[Nådeløse nordmenn]]: Gestapo 1940–1945'', ss. 170 (fotnote 380) og 290, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
* [[Eirik Veum|Veum, Eirik]]: ''[[Nådeløse nordmenn]]: Gestapo 1940–1945'', ss. 170 (fotnote 380) og 290, Kagge Forlag, Oslo 2014, ISBN 978-82-489-1507-2
* ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', Oslo: Cappelen. 1946. s. XXI. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014031024001|side=26}}
* ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]'', Oslo: Cappelen. 1946. s. XXI. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001|side=26}}