Skribenter
95 749
redigeringer
→Kildemateriale
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Kildemateriale== | ==Kildemateriale== | ||
{{thumb|Christiania Tukthus.jpg|Christiania Tugthuus.|Olaf Væring | {{thumb|Christiania Tukthus.jpg|[[Christiania tukthus|Christiania Tugthuus]].|[[Olaf Martin Peder Væring]]}} | ||
[[Christiania politikammer]]s forhørsprotokoller har vært min hovedkilde. Kilden er skrevet fortløpende under forhørene. Dette ser vi blant annet ved at det er foretatt rettelser flere steder i teksten, der vitnet har endret på forklaringene sine. Kildens hovedstyrke er at leseren får innsikt i hvilke spørsmål som ble stilt i retten, noe som åpner for tolkning rundt hva myndighetene så på som viktigst i forbindelse med opprøret. Vi kjenner altså til kildens samfunnskontekst. | |||
En annen av kildens sterke sider, er at holdninger formidles fra deltakernes egen munn. Likevel er utsagnene deres sterkt preget av forhørssituasjonen. Selv om 37 av personene som avgir forklaring i forhørsprotokollene selv har deltatt i opprøret, er det påfallende hvor lite de innrømmer å kjenne til, både om opprøret og dets ledere. Det er flere elementer som underbygger at dette skyldes bevisst tilbakeholding av informasjon. Flertallet av dem som ble forhørt ble laugdaget, det vil si innkalt, flere ganger før de faktisk møtte opp i retten. Dette tyder på at de var motvillige til å avgi forklaring, noe som både kan skyldes sympati for opprørerne og redsel for straff. Straffene for å delta i opptøyer var strenge. Blant annet ble Michael Gundersen straffet for «å ha brukt skjældsord og ansaa det for at være sin pligt»,<ref>Bull 1936, s. 447</ref> og dømt til seks måneders arbeid ved [[Christiania Tukthus]]. En frykt for slike straffer har helt sikkert preget vitneforklaringene. | En annen av kildens sterke sider, er at holdninger formidles fra deltakernes egen munn. Likevel er utsagnene deres sterkt preget av forhørssituasjonen. Selv om 37 av personene som avgir forklaring i forhørsprotokollene selv har deltatt i opprøret, er det påfallende hvor lite de innrømmer å kjenne til, både om opprøret og dets ledere. Det er flere elementer som underbygger at dette skyldes bevisst tilbakeholding av informasjon. Flertallet av dem som ble forhørt ble laugdaget, det vil si innkalt, flere ganger før de faktisk møtte opp i retten. Dette tyder på at de var motvillige til å avgi forklaring, noe som både kan skyldes sympati for opprørerne og redsel for straff. Straffene for å delta i opptøyer var strenge. Blant annet ble Michael Gundersen straffet for «å ha brukt skjældsord og ansaa det for at være sin pligt»,<ref>Bull 1936, s. 447</ref> og dømt til seks måneders arbeid ved [[Christiania Tukthus]]. En frykt for slike straffer har helt sikkert preget vitneforklaringene. | ||