Kåte: Forskjell mellom sideversjoner
(→Lavvo) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bogestongskåte == | == Bogestongskåte == | ||
Bogestongskåta har vore den vanligaste kåtetypen. Det indre rammeverket er to par stenger med boga øverende og tre tverrstenger: éi som bind i hop bogestengene i toppen og samtidig fungerer som oppheng for gryter over eldstaden i midten, og to som avstiver stengene på høgre og venstre side sett frå inngangen. Opp mot denne grunnramma blir så lettare, rette støttestenger oppsette i varierande antal, og veggene blir lagt på enten i form av teltduk eller i form av [[strange|strangar]] (eller fjøler) med fleire lag [[never]] utanpå. Nevra blir gjerne halden på plass med strangar, halvkløyvingar eller torv. | |||
== Lafta kåter == | == Lafta kåter == | ||
[[kategori:samisk byggeskikk]] | [[kategori:samisk byggeskikk]] | ||
Sideversjonen fra 9. aug. 2012 kl. 11:01
Kåte (frå samisk) og gamme er fellesnamn for ei gruppe bygningstypar som særlig er typiske for samisk kultur i Skandinavia. Vi kan skilje mellom fleire hovudtypar med kvar sine namn, bruksområde og utbreiing: kløftstongskåte (lavvo); bogestongskåte og lafta kåter.
Kløftstongskåte (lavvo)
Bogestongskåte
Bogestongskåta har vore den vanligaste kåtetypen. Det indre rammeverket er to par stenger med boga øverende og tre tverrstenger: éi som bind i hop bogestengene i toppen og samtidig fungerer som oppheng for gryter over eldstaden i midten, og to som avstiver stengene på høgre og venstre side sett frå inngangen. Opp mot denne grunnramma blir så lettare, rette støttestenger oppsette i varierande antal, og veggene blir lagt på enten i form av teltduk eller i form av strangar (eller fjøler) med fleire lag never utanpå. Nevra blir gjerne halden på plass med strangar, halvkløyvingar eller torv.