Kaigata 1 (Tromsø)

Kaigata 1 var et bolighus som senere ble kontorbygg. da det nye Havnebygget sto ferdig i 1969/70 ble tomta en del av Kirkegata 1. - Det kan se ut til at adressekalenderen for 1932 blander sammen Kaigata 1 og Kirkegata 1, opplysningene blir derfor usikre.

I 1900 bodde arbeider Paul Pedersen Loe m/ kone Grethe Jørgine og 6 barn her, det samme gjorde fhv. telefoneier Samuel Eberg Andreas Risvik m/kone Johanna med sine 5 barn og dampskipsfører Alfred Olsen m/kona Gyda med 4 barn. Det var et folksomt hus med 24 beboere.

Eid av D.G. Evjen, byens kjente byggmester, i 1904.

I 1910 bodde forhenværende arbeider Paul P. og Grethe Jørgine Loe her fremdeles med sine 6 barn, nå sammen med elektriker Andreas og Johanna Risvik med datter og arbeidsformann Hans Kristian og Henriethe Kristine Hansen og deres fosterdatter.

Rye Holmboe

I 1916 hadde Joh. Rye Holmboe overtatt huset med ”tranforretning, ishavsprodukter, salt, kul, cement, ildfast sten. Assuranse, dampskibsexp., indehaver av Tromsø Tøndefabrik, Tromsø sildemel- & tranfabrik, Nordlandske not- og garnfabrik”, (1916), Singer & Co, symaskin A/S, (1916).

Eid av A. Evjen i 1918/32.

Sig. Fredriksen, agentur & en gros, samt kafé Idun og Singer Co,symaskin, v/ disp. Nordøy, (1932).

Haakstads Hotell og kafé reklamerer med skilt på fasaden i 1937.

Eid av Tromsø Havnevesen fra 1939.

K. Aagaards eiendoms-aksjeselskap, dampskipseksp og agentur, bolig for Kr. L. Larsen, m/tobakkforretning i Fredrik Langes gate 15, (1940). Conr. Rye-Holmboe (tidl. Joh. R-H.), etabl. 1886, dampskipseks, ishavsrederi, eksport og import, disp. for A/S Tromsø sildemel og tranfabrikk, ekspedisjon for Vesteraalens D/S og Den norske amerikalinje, Tromsø Tøndefabrik (1940). Partsrederiet ”Blaasæl”, disp. Conr. Rye-Holmboe, fiskeri- og fangstrederi, (1940). - I 1957 også repr. for Finnmark fylkesrederi, Det Nordlandske Dampskibsselskap og Winge reisebyrå, m/adr. D/S-kaien.

Bygningen ble betydelig brannskadet den 2. jan 1943. Eiendommen hadde bestått av våningshus, pakkhus, flatkai, uthus og plankegjerde. Tyskerne satte opp to brakker på eiendommen.

Adressen ikke i bruk i dag.

Kilder

• Folketellingene 1900-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.