Kalkkarse i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Kalkkarse | latinsknavn =''Hornungia petraea'' (L.) Rchb. | bilde = | bildetekst = | oppdatert =5.11.2023 | kart5x5 =Hornungia_petraea.png | ruter5x5 =7 | kart1x1 =Hornungia_petraea_1.png | ruter1x1 =19 | ruter01a =51 | først =1878 | sist =2023 | graf = |familie=Korsblomstfamilien}}'''Kalkkarse''' ''Hornungia petraea'' er en art som vokser på bar skj…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
| sist          =2023
| sist          =2023
| graf          =
| graf          =
|familie=Korsblomstfamilien}}'''Kalkkarse''' ''Hornungia petraea'' er en art som vokser på bar skjellsand i [[Østfold]]. Den er liten og konkurransesvak og kan være vanskelig få øye på.
|familie=Korsblomstfamilien}}'''[[Kalkkarse i Østfold|Kalkkarse]]''' ''[[Kalkkarse i Østfold|Hornungia petraea]]'' er en art som vokser på bar skjellsand i [[Østfold]]. Den er liten og konkurransesvak og kan være vanskelig få øye på. Kalkkarse vokser ikke utenfor fylket og har få voksesteder. Den kan ha voksesteder på små øyer og skjære som ikke er oppdaget.
==Hyppighet og utbredelse==
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til  artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
Kalkkarse er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Hornungia_petraea.html Østfoldbotanikk]. </ref>. Kalkkarse er historisk sett kjent spredt i kystnære områder i [[Onsøy kommune|Onsøy]], [[Hvaler kommune|Hvaler]] og ett gammelt funn fra [[Larkollen]]<ref>Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/284990,6585482/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133763%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22TaxonGroupIds%22%3A%5B19%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.  
==Økologi==
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
Kalkkarse vokser på åpne skjellsandflekker og sandjord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).
Kalkkarse under navnet ''Hutchinsia petræa'' omtales først av [[Axel Blytt]] fra [[Seilø]] på Hvaler<ref>Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7''. Christiania. 33 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031208091|side=26}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Elling Ryan]] på Flatskjær i [[Onsøy kommune|Onsøy]] 1878<ref>Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701235442 Digitalt] på GBIF.</ref>.  
 
Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.
 
Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.
Arten regnes som kritisk truet (CR) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse ''Hornungia petraea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13293 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.  
 
Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==

Sideversjonen fra 25. mar. 2024 kl. 11:48

Kalkkarse
Hornungia petraea (L.) Rchb.
Korsblomstfamilien
Kart og graf oppdatert: 5.11.2023
Hornungia petraea.png
7 av 228 5x5 km-ruter
Hornungia petraea 1.png
19 av 4680 km-ruter
51 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1878
Sist funnet: 2023

Kalkkarse Hornungia petraea er en art som vokser på bar skjellsand i Østfold. Den er liten og konkurransesvak og kan være vanskelig få øye på. Kalkkarse vokser ikke utenfor fylket og har få voksesteder. Den kan ha voksesteder på små øyer og skjære som ikke er oppdaget.

Hyppighet og utbredelse

Kalkkarse er spontan og er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse[1]. Kalkkarse er historisk sett kjent spredt i kystnære områder i Onsøy, Hvaler og ett gammelt funn fra Larkollen[2].

Økologi

Kalkkarse vokser på åpne skjellsandflekker og sandjord[3][4].

Oppdagelseshistorikk

Kalkkarse under navnet Hutchinsia petræa omtales først av Axel Blytt fra Seilø på Hvaler[5]. Det eldste belegget er samlet av Elling Ryan på Flatskjær i Onsøy 1878[6].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Arten regnes som kritisk truet (CR) i Norge[7].

Forvaltningsstatus

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  2. Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
  3. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
  4. Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
  5. Blytt, Axel 1886. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 7. Christiania. 33 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
  7. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse Hornungia petraea for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker