4 207
redigeringer
→Den eldste kjente historien
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Vi kan tenke oss et landskap uten særlig bebyggelse til langt opp mot vår egen tid. Det er funnet gjenstander fra vikingtiden på Kalvskinnet. [[Erling Skakke]] falt i [[slaget på Kalvskinnet]] i kampen mot [[kong Sverre]] i 1179. Her fortelles at Erling Jarl ba sine menn holde seg utenfor skuddhold og ta leir på Akeren som må ha vært her. I et diplom av 1311 nevnes Aakrom og to gårder ved navn Haavardsgaarden og Strumpugaarden. I 1372 ga [[Håkon VI]] ombudsmannen sin påbud om å dele ut tomter til de som ville slå seg ned i byen, og kongen hadde kontrollen også over den ubebygde delen. | Vi kan tenke oss et landskap uten særlig bebyggelse til langt opp mot vår egen tid. Det er funnet gjenstander fra vikingtiden på Kalvskinnet. [[Erling Skakke]] falt i [[slaget på Kalvskinnet]] i kampen mot [[kong Sverre]] i 1179. Her fortelles at Erling Jarl ba sine menn holde seg utenfor skuddhold og ta leir på Akeren som må ha vært her. I et diplom av 1311 nevnes Aakrom og to gårder ved navn Haavardsgaarden og Strumpugaarden. I 1372 ga [[Håkon VI]] ombudsmannen sin påbud om å dele ut tomter til de som ville slå seg ned i byen, og kongen hadde kontrollen også over den ubebygde delen. | ||
Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til [[Erkebispegården]]. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Det er kjent at kannikene ved domkapitlet hadde hvert sitt område her for egen dyrking. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en [[reperbane]]. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. Først på 1800-tallet fikk bydelen en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet. | Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til [[Erkebispegården]]. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Det er kjent at kannikene ved domkapitlet hadde hvert sitt område her for egen dyrking. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en [[reperbane]]. På stiftsprost Mentz Darre sin tid (død 1657) forteller han om byborgernes forlystelser på Planities Vitulina som et område her ute i sin dagbok Mentzeri Journal. Det lå noen gamle rønner langs Gjeilan som ble fradømt brukerne og revet i 1642 og det ble bygd noen tidsmessige bolighus her. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. På 1700-tallet nevnes Kroen på Kalvskinnet som trolig var en gård og et skjenkested her. | ||
Først på 1800-tallet fikk bydelen en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet. | |||
== Park og plass == | == Park og plass == | ||