Karen Elieson (1723–1806): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:


Ekteparet Ancher eide også fra slutten av 1700-tallet også [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]], som også navnsatte [[Ankerløkken kirkegård]], [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].
Ekteparet Ancher eide også fra slutten av 1700-tallet også [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]], som også navnsatte [[Ankerløkken kirkegård]], [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].
== Se også ==
* [[Elieson]]


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 25. nov. 2018 kl. 11:06

Portrett av Karen Ancher
Foto: Oslo Museum

Karen Elieson, fra 1744 Karen Acher (født 11. april 1723 i Christiania, død 9. desember 1806 samme sted) tilhørte byaristokratiet i Christiania og ble gift med Christian Ancher (1711–1765).

Hun var datter av trelasthandler og kjøpmann Iver Elieson (1683–1753) og Karen Mortensdatter Leuch. Hun var søster av Morten Leuch Elieson (1724–1763), assessor ved Overhoffretten. Hun giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med kjøpmann og trelasthandler Christian Ancher (1711–1765). Også hennes formue og familieforbindelser var viktig for at Christian Ancher kunne opparbeide seg til å bli en av byens største handelsmenn.

Ekteparet fikk fire barn, blant disse senere kammerherre og eier av Frogner hovedgård, Bernt Anker (1746–1805), gift med Mathia Collett (1737–1801); statsminister Peder Anker (1749–1824), eier av Bogstad gård og Bærums verk, og grosserer Jess Anker (1753–1798).

Ekteparet Ancher er blant annet kjent for å ha bygget Paléet i Christiania og den senere anlagte Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania. Karen Ancher satt med disse eiendommene etter ektemannens død.

Ekteparet Ancher eide også fra slutten av 1700-tallet også Ankerløkken, som også navnsatte Ankerløkken kirkegård, Ankertorget og Ankerbrua.

Se også

Kilder