Karl Nestor Nilsen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Vennevoll og Frogner: lenke til Fossen) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Han var sønn av Nils Nilsen Fjugeie, husmann i Nes på Romerike. Karl Nilsen kom til Østre Toten i 1888 og begynte da som baker i [[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen]]. Et par år seinere flytta han til [[Balke sokn]], der han ei stund hadde bakeri i huset Torheim. | Han var sønn av Nils Nilsen Fjugeie, husmann i Nes på Romerike. Karl Nilsen kom til Østre Toten i 1888 og begynte da som baker i [[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen]]. Et par år seinere flytta han til [[Balke sokn]], der han ei stund hadde bakeri i huset Torheim. | ||
Nilsen ble i 1889 gift med Anne Gudbrandsdatter Svensrud fra [[Eidskog]], og da folketellinga for 1910 ble tatt opp, hadde de åtte barn som bodde hjemme. Eldstesønnen [[Konrad Skreiberg|Konrad]] (1889-1962) hadde da flytta til Oslo. Konrad, som brukte ''Skreiberg'' til etternavn, ble jurist og endte opp som departementsråd i Samferdselsdepartementet. | Nilsen ble i 1889 gift med Anne Gudbrandsdatter Svensrud fra [[Eidskog]], og da [[folketellinga for 1910]] ble tatt opp, hadde de åtte barn som bodde hjemme. Eldstesønnen [[Konrad Skreiberg|Konrad]] (1889-1962) hadde da flytta til Oslo. Konrad, som brukte ''Skreiberg'' til etternavn, ble jurist og endte opp som departementsråd i [[Samferdselsdepartementet]]. | ||
== Vennevoll og Frogner == | == Vennevoll og Frogner == | ||
Karl Nilsen kjøpte tomt av gardbruker Anton Balke, og i 1893 bygde han opp handelsstedet Vennevoll (Vennevold). Dette lå etter hovedvegen til [[Minnesund]], litt vest for [[Balke kirke]]. Navnet på butikken tok han sannsynligvis fra hjembygda Nes, der det er en gard som heter Vennevoll (Vennevål). | Karl Nilsen kjøpte tomt av gardbruker Anton Balke på [[Vester-Balke (Østre Toten gnr. 60)|Vester-Balke]], og i 1893 bygde han opp handelsstedet Vennevoll (Vennevold). Dette lå etter hovedvegen til [[Minnesund]], litt vest for [[Balke kirke]]. Navnet på butikken tok han sannsynligvis fra hjembygda Nes, der det er en gard som heter Vennevoll (Vennevål). | ||
Kort tid etterpå ble det klart at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges, og at denne skulle få [[Skreiabanen|en sidebane]] med endestasjon et par kilometer sør for Vennevoll. Nilsen forsto at her ville det bli vekst og ble den første som kjøpte tomt i den kommende stasjonsbyen Skreia. Rundt 1900 bygde han huset Frogner på tomt fra garden [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)|Fossen]]. I 1913 ble huset betydelig ombygd og utvida, og i tillegg til forretning og bakeri begynte han også med hotellvirksomhet. | Kort tid etterpå ble det klart at [[Gjøvikbanen]] skulle bygges, og at denne skulle få [[Skreiabanen|en sidebane]] med endestasjon et par kilometer sør for Vennevoll. Nilsen forsto at her ville det bli vekst og ble den første som kjøpte tomt i den kommende stasjonsbyen Skreia. Rundt 1900 bygde han huset Frogner på tomt fra garden [[Fossen (Østre Toten gnr. 56)|Fossen]]. I 1913 ble huset betydelig ombygd og utvida, og i tillegg til forretning og bakeri begynte han også med hotellvirksomhet. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Bakere]] | [[Kategori:Bakere]] | ||
[[Kategori:Landhandlere]] | [[Kategori:Landhandlere]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. jun. 2023 kl. 09:46
Karl Nestor Nilsen (født 10. januar 1864 i Nes på Romerike, død 1959 i Østre Toten) var baker og kjøpmann i Østre Toten. Den framsynte Nilsen er kjent for å ha bygd opp handelsstedene Vennevoll og Frogner på Skreia.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av Nils Nilsen Fjugeie, husmann i Nes på Romerike. Karl Nilsen kom til Østre Toten i 1888 og begynte da som baker i Håjen. Et par år seinere flytta han til Balke sokn, der han ei stund hadde bakeri i huset Torheim.
Nilsen ble i 1889 gift med Anne Gudbrandsdatter Svensrud fra Eidskog, og da folketellinga for 1910 ble tatt opp, hadde de åtte barn som bodde hjemme. Eldstesønnen Konrad (1889-1962) hadde da flytta til Oslo. Konrad, som brukte Skreiberg til etternavn, ble jurist og endte opp som departementsråd i Samferdselsdepartementet.
Vennevoll og Frogner
Karl Nilsen kjøpte tomt av gardbruker Anton Balke på Vester-Balke, og i 1893 bygde han opp handelsstedet Vennevoll (Vennevold). Dette lå etter hovedvegen til Minnesund, litt vest for Balke kirke. Navnet på butikken tok han sannsynligvis fra hjembygda Nes, der det er en gard som heter Vennevoll (Vennevål).
Kort tid etterpå ble det klart at Gjøvikbanen skulle bygges, og at denne skulle få en sidebane med endestasjon et par kilometer sør for Vennevoll. Nilsen forsto at her ville det bli vekst og ble den første som kjøpte tomt i den kommende stasjonsbyen Skreia. Rundt 1900 bygde han huset Frogner på tomt fra garden Fossen. I 1913 ble huset betydelig ombygd og utvida, og i tillegg til forretning og bakeri begynte han også med hotellvirksomhet.
Gardbruker på Skulerud
I Totens bygdebok skriver Kristian Tollersrud: «Men Vennevold og Frogner var heller ikke nok for Nilsen, i 1900 kjøpte han garden nedre Skullerud». Denne garden litt sør for Skreia skal han ha brukt godt, blant annet dyrka han opp 10 mål jord. Nilsen-familien bodde også her i 1900-åra.
Nilsens «konglomerat» av forretninger og eiendom ble delvis oppløst rundt 1918-19, da han solgte både Skulerud og Frogner. Han ble sittende igjen med Vennevoll, som han i 1936 overdrog til dattera Marit. Fra 1946 leide Andreas Sørum, gift med Kaspara f. Solhaug, forretningen, og i 1960 overtok Sørum den for egen regning.
Kilder og litteratur
- Karl N. Nilsen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Karl Nilsen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Ministerialbok for Hoff sokn 1878-1896: Giftermålet (1889)
- Ministerialbok for Østre Toten, Balke sokn 1897-1913: Sønnen Arnes dåp (1907)
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri (Frogner)
- Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 642-643.
