Karl Sagvold: Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn bilde) |
(lite tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Karl Sagvold.jpg|Karl Sagvold ca. 1902 (utsnitt fra skolebilde).}}'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 1915) var lærer ved [[Nordli skole]] i [[Østre Toten]] fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. | {{thumb høyre|Karl Sagvold.jpg|Karl Sagvold ca. 1902 (utsnitt fra skolebilde).}}'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 1915) var lærer ved [[Nordli skole]] i [[Østre Toten]] fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. | ||
Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte». | |||
Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». | Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». | ||
Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2012 kl. 12:47
Mal:Thumb høyreKarl Sagvold (født 8. februar 1856 i Vestre Toten, død 1915) var lærer ved Nordli skole i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren Lars Madshus gikk bort. Karl Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler.
Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da kirkegarden i Nordlia ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det rettssak om størrelsen på garden Anekstad. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».
Sagvold døde i 1915, og Knut Fugllien ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, Antonette, søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke».
Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer Ole Jakob Berg i nabokretsen Bjørnsgård var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 605.
- Retstidende 1910 (rettssaken om Anekstad).